2019: En oppsummering

Er vi der igjen, allerede? Nok et musikkår har fossa forbi, og som vanlig har det vært både oppturer og nedturer, uten at 2019 er et år som blir stående igjen blant de mest minnerike i musikkhistorien. Det er ikke akkurat 1980, for å si det sånn. Gode plater og gode konserter har uansett gitt fine opplevelser, også på tampen av nok et tiår.

Det er umulig å komme utenom at våre hjemlige rockehelter i Backstreet Girls slo tilbake med et kanonalbum, etter å ha vært ujevne, og til tider skuffende, de siste åra. Nok en gang er det dermed bevist at du aldri skal avskrive aldrende rockere, men samtidig fikk vi en nedtur nettopp fra den eldre garde da Whitesnake leverte en skuffelse av et album.

Ikke var det bare Backstreet Girls som leverte av norske band heller, for progerne i Magic Pie sto nok en gang for et solid gjennomført album, mens hardrockerne i Suicide Bombers har vist at bandet nå har etablert seg i elitedivisjonen. Dermed har også tre norske band sneket seg inn i toppsjiktet når det gjelder årets utgivelser.

Også vår naboer i øst har utmerka seg i år, der både Work Of Art og Eclipse nok en gang har vist hvordan melodisk rock skal gjøres. Samtidig leverte Lars Winnerbäck igjen et glimrende album, og mannens besøk i Oslo Spektrum kunne nok en gang by på en god konsertopplevelse.

På konsertsiden måtte Winnerbäck uansett se seg slått av et annet svensk lag da Gyllene Tiders konsert i Fredrikstad var en maktdemonstrasjon av en hitparade, og Halmstads store sønner gikk med det ut helt på topp etter 40 år. Det vil si, hvis bandet virkelig har gjort sine siste konserter. For som vi stadig får oppleve, er ikke en farvelturne det samme som at vi har sett et band for siste gang.

Noen band blir også bare plutselig mer eller mindre borte i en årrekke, for så å komme tilbake for å røske tak i publikum igjen, og både Rammstein og The Wildhearts har stått for en form for comeback etter ti år med platetørke. Som om ikke platene var nok, så beæra også begge band oss med konsertbesøk. Rammstein satte fyr på Ullevaal stadion, mens The Wildhearts la lille Olsen på Bryn i ruiner. Snakk om kontraster.

På konsertfronten var det også særdeles gledelig å se at Tons Of Rocks flytting til Ekebergsletta skulle fungere veldig godt, men samtidig var det nok dessverre også lite overraskende å se at Trondheim Rocks har avlyst festivalen i 2020. Det vil vel også overraske om Trondheim Rocks kommer tilbake, for det er nok noe usikkert om det virkelig er plass til to konkurrerende festivaler av denne typen i lille Norge.

Ellers ser vi at nordmenn fortsatt er glade i gå på konserter, men samtidig kommer stadig folks oppførsel under musikkbegivenheter opp som et tema. Så ulike artister som Robert Plant og Unni Wilhelmsen har da også sett seg nødt til å, på forskjellige måter, si fra om at skravling på konserter er en plage. Uheldigvis ser det ikke ut til at dette sklir inn hos publikum, og vi som går på konserter for musikkens skyld må nok dessverre leve med å få opplevelsen mer eller mindre ødelagt av alle som egentlig ikke er interessert i verken artisten som står på scena eller musikken de presenterer.

For undertegnede er konserter uansett det beste musikken byr på, for selv om det å høre på plater gir mange gode stunder, er det ingenting som slår det å oppleve artistene i levende live. Det gjelder i alle fall så lenge artistene leverer varene på overbevisende måte, slik som blant andre Styx, Toto og Zeromancer har gjort det siste året. Så har man selvfølgelig også den andre enden av skalaen, slik som da Slash sto for noe av det verste mølet denne skribenten har opplevd i løpet av mer enn 35 år med konserter.

Enten man lar seg rive med av begeistring eller skuffelse handler musikk uansett om engasjement og hva som får hjertet til å banke litt ekstra, men overfloden av plater som slippes fører til mye likegyldighet. Det er nettopp da det å skrive om musikk også kan føles som en byrde, for det er ofte et ork å skulle finne noe fornuftig å si om mengden av middelmådige utgivelser som ikke på noen måte engasjerer i den ene eller andre retningen. Nettopp derfor handler Rock And Roll Dreams også kun om det som på en eller annen måte engasjerer undertegnede.

Dermed blir også listene som oppsummerer 2019 mange og lange, og rekkefølga på årets plater og konserter er ikke nødvendigvis en 100 prosent fasit (derav ingen nummerering), for det handler om følelsene i det øyeblikket disse listene blir sydd sammen. Noen plater vokser også med tiden, mens andre falmer, og smaken forandrer seg kanskje noe. Alt som er på listene under har uansett på en eller annen måte engasjert denne skribenten det siste året.

Noe annet som også engasjerte undertegnede i 2019 var TNTs innlemmelse i Rockheim Hall Of Fame. Nå kan det diskuteres hvor viktig en slik utmerkelse egentlig er, men her i huset ble dette sett på som en anerkjennelse til et band som ofte har fått alt for liten oppmerksomhet. Trist var det da at det hele på flere måter skulle bli en litt pinlig affære, der bandgrunnlegger Dag Ingebrigtsen først skulle utelates fra det gode selskap, for at det så endte opp med at det var nettopp Ingebrigtsen som måtte redde kvelden. Samtidig var det et puteøyeblikk da bandets utenlandssuksess ble noe overdrevet under innlemmelsen, men på den annen side var det flott at Tony Mills – som døde to dager etter at seremonien fant sted – fikk sin hyllest.

Det nevnte engasjementet kommer nok aldri til å bli borte, og det er nettopp det som er så flott med musikk, at det alltid er noe som engasjerer. Det gjelder enten det er nye artister og band, eller kanskje gamle travere du plutselig «oppdager». Ofte er nettopp det å få opp øynene for en artist som «alltid har vært der» også det som er mest spennende, da man får en omfattende katalog å sette seg inn i. Dermed er det også noe der ute for de som kanskje ikke nødvendigvis henger med på det som skjer på musikkfronten i dag, for med snart 70 år med rock og pop kryr det av skatter du garantert ikke har funnet ennå.

Rock And Roll Dreams kommer uansett til å fortsette å skrive om akkurat hva som måtte falle denne skribenten inn, og noe av poenget er nettopp å skape engasjement. Det enten du som leser er enig eller uenig i det som skrives, og skulle du føle trang til å høre på ei plate etter å ha lest noe på Rock And Roll Dreams, er målet nådd. Undertegnedes brennende musikkengasjementet har da også stått like sterkt i 2019 som det gjorde i 1984. Det kommer garantert også til å stå like sterkt i 2020, og dermed er det bare å se frem til et nytt år med plater og konserter som gir livet mening.

Godt nytt musikkår.

Jan Dahle

ÅRETS STUDIOALBUM

Backstreet Girls «Normal Is Dangerous»
Tilbake til toppformen.
Magic Pie «Fragments Of The 5th Element»
Overbevisende norsk prog.
Lars Winnerbäck «Eldtuppen»
Hanen leverer stadig varene.
Work Of Art «Exhibits»
Nok et stykke musikkunst fra Sverige.
Rammstein «Rammstein»
Etterlengta platecomeback (Del 1).
Eclipse «Paradigm»
Melodisk og solid.
The Wildhearts «Renaissance Men»
Etterlengta platecomeback (Del 2).
The Treatment «Power Crazy»
Årets overraskelse.
Starbreaker «Dysphoria»
Godt fra Tony Harnell (Del 1).
Suicide Bombers «Murder Couture»
Bombegruppa smeller til igjen.
Prince «Originals»
Opphavsmannens versjoner av hits.
The Defiants «Zokusho»
Nesten farlig farlig, men herlig herlig.
Flying Colors «Third Stage»
Superlag med sin beste plate så langt.
Black Star Riders «Another State Of Grace»
Scott Gorhams lag leverer igjen.
Jim Peterik & World Stage «Winds Of Change»
Glimrende låter med glimrende vokalister.
Bruce Springsteen «Western Stars»
Noe annerledes fra New Jerseys største sønn.
Bonnie Tyler «Between The Earth And The Stars»
Dronninga av Wales i godt slag.
Sweet Oblivion «Sweet Oblivion»
Geoff Tates beste på et kvart århundre.
Don Felder «American Rock’n Roll»
Overraskende bra fra den gamle ørna.
Lindemann «F & M»
Stor opptur etter en middelmådig debut.
Lovekillers «Lovekillers»
Godt fra Tony Harnell (Del 2).
Francis Rossi & Hannah Rickard «We Talk Too Much»
Ikke helt på stedet hvil.
L7 «Scatter The Rats»
Damene er tilbake.
The End Machine «The End Machine»
Nesten Dokken.
Rival Sons «Feral Roots»
Klassisk rock av i dag.

ÅRETS LIVEALBUM

Bruce Springsteen – Arkivkonsertene
Historiske konserter av høy kvalitet.
Circus Maximus «Nine Live»
Ypperlig gjenopplevelse av en fin kveld.
Desmond Child «Live»
Komponistens hitparade!
Blackberry Smoke «Homecoming: Live In Atlanta»
Så trivelig som bare disse gutta er.
Ian Gillan «Contractual Obligation…»
Gode konserter på forskjellige formater.
Generation Axe «The Guitars That Destroyed The World: Live In China»
En solid gitardose.
Yes «Yes 50 Live»
Klassisk prog jubilerer.
Metallica «Helping Hands… Live & Acoustic At The Masonic»
Akustisk og annerledes.

ÅRETS REUTGIVELSER/BOKSER

Toto «All In 1978-2018»
Fjorårets boks, med suverent innhold, til en mer fornuftig pris.
Prince «1999 (Super Deluxe Edition)»
Gromt fra et utømmelig arkiv.
Marillion «Afraid Of Sunlight»
Nok et tilskudd til en god boksserie.
Whitesnake «Slide It In»
Mye ekstramateriale fra slangen (Del 1).
Whitesnake «Slip Of The Tongue»
Mye ekstramateriale fra slangen (Del 2).
David Bowie «Conversation Piece»
Et albums tilblivelse.

ÅRETS NYINNSPILLINGER

Marillion «With Friends From The Orchestra»
Flotte orkestrerte versjoner.
Thunder «Please Remain Seated»
Annerledes og godt fra et band med suverent låtmateriale.

ÅRETS MEST SKUFFENDE ALBUM

Whitesnake «Flesh & Blood»
En samling middelmådige låter.

ÅRETS DVD/BLU-RAY

Toto «40 Tours Around The Sun»
Kanskje verdens beste liveband.
Ian Gillan «Contractual Obligation #1: Live In Moscow»
En herlig liveserie, som toppes med den visuelle versjonen.
Journey «Live In Japan 2017»
To klassiske album i konsertversjon.
Foreigner «Live At The Rainbow ’78»
Historisk livedokument.
Jorn «Live On Death Road»
Sterkt fra gullstrupen.
FM «The Italian Job»
Melodisk godkonsert.
Foreigner «Double Vision: Then And Now – Live Reloaded»
Dokumentert gjenforening.

ÅRETS BESTE KONSERTER

Styx, Norje, Sweden Rock Festival 8/6
Suverent fra Tommy Shaw og gutta.
Gyllene Tider, Bjølstadjordet, Fredrikstad 9/8
For en låtkatalog!
Toto, Kulåsparken, Sarpsborg 22/6
Nok en gang overbevisende av Steve Lukather & Co.
Zeromancer, Youngs Nede, Oslo 16/11
Norges heftigste band.
The Revolution, Sentrum Scene, Oslo 5/2
Prince er død, men backingbandet leverer.
Michael Monroe, Stena Saga, Et sted til sjøs 26/1
Maktdemonstrasjon til sjøs.
Lars Winnerbäck, Oslo Spektrum, Oslo 23/11
Mannen skuffer ikke.
Rammstein, Ullevaal Stadion, Oslo 18/7
Litt ujevn setliste, men upåklagelig levert.
A.C.T., Norje, Sweden Rock Festival 6/6
Melodisk og progressiv hjemmeseier.
Dream Police, Stena Saga, Et sted til sjøs 24/3
Bandet som aldri skuffer.
The Wildhearts, Olsen på Bryn, Oslo 13/10
Ekstranumrene ble årets konsertbegivenhet.
Conception, Friscena, Gjøvik 26/4
Velkommen tilbake.
Slayer, Ekebergsletta, Tons Of Rock 28/6
For siste gang.
Circus Maximus, Stena Saga, Et sted til sjøs 25/1
Solid melodiøs prog gjør seg også godt til sjøs.
Dream Police, John Dee, Oslo 4/10
Som sagt!
Black Star Riders, Krøsset, Oslo 3/11
Intimt og koselig.
Stage Dolls & Return, Sentrum Scene, Oslo 6/12
Godt og tradisjonelt.
Wonderworld, Stena Saga, Et sted til sjøs 23/3
Solid liveband som fortjener mer oppmerksomhet.
John Corabi, Olsen på Bryn, Oslo 20/1
Flott «viseaften».
Def Leppard, Norje, Sweden Rock Festival 6/6
Hitparade.
Mike Tramp & Band Of Brothers, Stena Saga, Et sted til sjøs 26/10
Annerledes, utfordrende, og overbevisende.
Seigmen, Oslo, Sentrum Scene 19/12
En historieleksjon.
Blaze Bayley, Norje, Sweden Rock Festival 6/6
Mannen som alltid gir alt.
The Liza Colby Sound, Stena Saga, Et sted til sjøs 24/3
Årets «tatt på senga».
Circus Maximus, Ekebergsletta, Tons Of Rock 29/6
Solid melodiøs prog gjør seg også godt i et telt.
Dag Ingebrigtsen & Torstein Flakne, Ælvespeilet, Porsgrunn 5/10
Fin forestilling basert rundt to herrers musikalske liv.
Alice Cooper, Partille Arena, Göteborg 28/9
Med noen herlige overraskelser i settet.
UFO, Norje, Sweden Rock Festival 8/6
Rock blir knapt mer klassisk enn dette.
Testament, Ekebergsletta, Tons Of Rock 29/6
Thrash i teltet.
Ole Evenrud, Brygga Kultursal, Halden 13/4
Trivelig forestilling.

ÅRETS MEST SKUFFENDE KONSERTER

Deadland Ritual, Norje, Sweden Rock Festival 6/6
Man forventer mer fra et slikt lag.
Ritchie Blackmore’s Rainbow, Norje, Sweden Rock Festival 8/6
Uinspirert gitarhelt.

ÅRETS MEST BEGREDELIGE KONSERTOPPLEVELSE

Slash Featuring Myles Kennedy And The Conspirators, Sentrum Scene, Oslo 27/2
Slash onanerte i filler det som kunne vært en god konsert.

ÅRETS SOLOHELVETE

Slash Featuring Myles Kennedy And The Conspirators, Sentrum Scene, Oslo 27/2
Meningsløs gitarsolo på meningsløs gitarsolo på meningsløs gitarsolo…

ÅRETS MEST INTIME

Alex Skolnick Trio, Herr Nilsen, Oslo 27/3
Thrashens beste gitarist spilte jazz for en håndfull publikummere.

ÅRETS KRASJ

Styx på Sentrum Scene samtidig som man var på Sweden Rock Festival
Dette gjorde vondt, veldig vondt.

ÅRETS FARSE

TNTs innlemmelse i Rockheim Hall Of Fame
Dag Ingebrigtsen skulle først ikke innlemmes, men redda til slutt kvelden.

ÅRETS DETTE VIL VI HA MER AV

Dag Ingebrigtsen & Torstein Flakne «Fra Gutterommet Til Rockestjerner På 1-2-3»
Gutta byr på en forestilling full av historier, humor og fenomenale låter.

ÅRETS INTERVJUOBJEKT

Ginger (The Wildhearts)
Snakkesalig mann med ustabil psyke.

ÅRETS COMEBACK

The Wildhearts
Ginger og gutta leverte både på plate og på scena.

ÅRETS FOTTURER

Romsås-Men i helvete? tur/retur 14/8
Noen ganger aner man ikke hva man driver med.
Til broder’n via Urundberget 25/7
Bratt, langt og kubefengt.

ÅRETS MEST LESTE PÅ ROCK AND ROLL DREAMS

Skandalen Rockheim Hall Of Fame
Undertegnedes betraktninger rundt utelatelsen av Dag Ingebrigtsen.
Hva har Nickelback gjort?
Noen tanker om et snevert rockemiljø og Internett.
Tons Of Rock 2019 i bilder, og noen ord
En liten oppsummering, og bilder fra årets festival.

2019: En oppsummering