En klassisk stemme


Graham Bonnet Band «Day Out In Nowhere»
Frontiers

Graham Bonnet Band har blitt noe redusert siden sist, og når «Day Out In Nowhere» slippes har Bonnet kun gitarist Conrado Pesinato og bassist Beth-Ami Heavenstone fast ved sin side. Dermed fylles studioet opp med trommis Shane Gaalaas, mens tangentene i hovedsak trakteres av Alessandro Bertoni, og både Jeff Loomis, Roy Z, John Tempesta og Don Airey gjør små innhopp.

Musikalsk er det naturligvis fortsatt tradisjonell hardrock det handler om, og det kombineres gitarer og tangenter litt innenfor en Deep Purple-tradisjon når «Imposter» innleder «Day Out In Nowhere». Hovedpersonens vokale uttrykk tar så lytteren tilbake til Rainbows «Down To Earth», MSGs «Assault Attack» og Alcatrazz’ «Disturbing The Peace», som alle er klassiske album med Bonnet i front.

Gjestegitarist Roy Z får rom til å slå seg godt løs i «Twelve Steps To Heaven», men melodimessig blir dette noe anonymt. Graham Bonnet Band lever likevel greit på energinivået her, men det er ingen tvil om at det lille ekstra ofte mangler på låtsiden. Det blir uansett mer fengende med den litt mer moderate «Brave New World», der det gås i en mer melodisk retning på alle felt.

Noe av det nevnte energinivået åpenbarer seg også i spor som «Uncle John» og «David’s Mom», og Pesinato byr på mye godt fra sine seks strenger. Det skapes så en ganske god variasjon når mer melodiøse låter som «Day Out In Nowhere», den riffbaserte «When We’re Asleep», og «It’s Just A Frickin’ Song» – basert rundt Don Aireys orgel – legges inn mellom det litt mer hardtslående stoffet, før den orkestrerte «Suzy» avslutter albumet på annerledes vis. «The Sky Is Alive» treffer derimot heller dårlig. Alt i alt berger Graham Bonnet Band akkurat firer’n denne gangen.

Jan Dahle

En klassisk stemme