Fortsetter den gode trenden


Hex A.D. «Funeral Tango For Gods And Men»
Fresh Tea

Hex A.D. er ute med sitt femte album, «Funeral Tango For Gods And Men», og vestfoldkvartetten byr med det på mer tungrock med røtter i syttitallet. Samtidig har gutta også med seg gjester i form av Rowan Robertson og Ronni Le Tekrø for å sprite opp soundet, og sluttresultatet er nok ei god plate fra Hex A.D. Les mer «Fortsetter den gode trenden»

Fortsetter den gode trenden

Med én fot i fortiden og én i fremtiden


Duran Duran «Future Past»
BMG

40 år etter debutalbumet er Duran Duran fortsatt et oppegående band, og nå er Birmingham-gutta ute med fullengder nummer 15 i form av «Future Past». Det er mulig denne tittelen indikerer at kvartetten går inn i fremtiden med et blikk i retning av fortiden, for selv om vi møter dagens Duran Duran her, er det også hint å spore fra en svunnen tid. Les mer «Med én fot i fortiden og én i fremtiden»

Med én fot i fortiden og én i fremtiden

Ei duettoppsummert karriere


Jeff Scott Soto «The Duets Collection Vol. 1»
Frontiers

Jeff Scott Soto har oppsummert bortimot 40 år som vokalist med å nyinnspille noen av de beste låtene han har vært involvert i, og for å sprite opp det hele har Jeff invitert kolleger i bransjen for å gjøre klassikerne om til duetter. Dermed får vi oppleve materiale fra blant andre Talisman, Yngwie J. Malmsteen og Soul Sirkus på en ny måte. Les mer «Ei duettoppsummert karriere»

Ei duettoppsummert karriere

Ikke på sitt aller ypperste


Eclipse «Wired»
Frontiers

De to siste studioalbumene fra Eclipse har vært solide verk innen melodiøs og hard rock, og Erik Mårtensson & Co. har ikke ligget på latsiden under pandemien for nå foreligger «Wired». Her fortsetter bandet i vante spor, men vi aner et litt svakere låtmateriale enn det svenskene har skjemt oss bort med de siste åra. Les mer «Ikke på sitt aller ypperste»

Ikke på sitt aller ypperste

Ingen grunn til ekstase


Black Sabbath «Technical Ecstasy (Super Deluxe)»
BMG

Året er 1976 og Black Sabbath skulle med «Technical Ecstasy» vise at bandet ikke var ufeilbarlig, etter å ha levert seks album som står igjen som mer eller mindre klassiske. Perioden med Ozzy Osbourne i front begynte også å nærme seg slutten, og det var nok i det hele tatt et forvirra band som dro til Miami for å spille inn plata. Nå er albumet uansett ute i deluxe-versjon, som også byr på remikser, outtakes og liveopptak. Les mer «Ingen grunn til ekstase»

Ingen grunn til ekstase