Jubel og blod

Sommeren er på hell, og dermed må man benytte anledningen til å trekke utendørs selv om temperaturmåleren i fjellbygda kun viser 13 grader. Ikke ser det helt trygt ut når det gjelder mulig fuktig nedfall heller, men med friskt mot tasser man ut, og håper på noe som i alle fall er et stykke unna det verste. Les mer «Jubel og blod»

Jubel og blod

Let’s get lost

Du verden, det har slutta å regne, og det er faktisk godt turvær i dag. Det må utnyttes, så her er det bare å pakke dumtelefonen med musikk, og vandre ut i Guds (?) frie natur. I dag foreligger det heller ingen konkrete planer om hvor ferden bærer, så dette kan bli spennende. Les mer «Let’s get lost»

Let’s get lost

The fool on the hill

Etter lørdagens pinlige affære, der jeg måtte snu før målet var nådd, er det i dag tid for å gjøre et nytt bestigningsforsøk. Det kan da umulig skjære seg nok en gang, og i dag er været tross alt av den relativt vindstille typen, samtidig som temperaturen er hakket høyere enn ved forrige forsøk på å nå opp til Urundberget. Les mer «The fool on the hill»

The fool on the hill

Stairway to… nowhere

Etter varmen kom ustabiliteten, og turværet har vært av det høyrisikofylte slaget. På et eller annet tidspunkt må man uansett utfordre skjebnen – jeg hører tung pust og en stemme som sier «it is your destiny» – for man blir jo smågal av innelivet. Dermed blir det tur i dag, til tross for at vinden strengt tatt ber meg bli hjemme. Jeg må da kunne overvinne litt blest, eller? Les mer «Stairway to… nowhere»

Stairway to… nowhere

Til fots over Grønland

I alt for lang tid denne våren har det vært svært få nær-døren-opplevelser, men man har begynt å bevege seg mer ut, hvilket føles nødvendig når varmen har slått til. Som en oslopoet i sin tid poengterte, riktignok i spørsmålsform, kan man vel heller ikke ha det bedre enn i Oslo på sommer’n. Dermed er det tid for nok en turrapport, men denne gangen går turen i helt annerledes trakter, der konklusjonen er at Oslo i vår kjære form er nedlagt. Les mer «Til fots over Grønland»

Til fots over Grønland

Call of the wild

Varmen begynner å returnere, og dermed er det igjen tid for ta med noe god musikk ut i villmarka. Jeg er, i likhet med Viggo Sandvik, tross alt en villmann, men jeg er sjelden på fisketur, eller på Samvirkelaget på Dokka for den saks skyld. Det hender derimot jeg stikker innom Kiwi på Romsås, for vi må da ha mat, men om ekspeditrisa der røyter vet jeg ikke. Uansett, det var en avsporing, for turen gikk som sagt ut i villmarka. Les mer «Call of the wild»

Call of the wild

Go wild in the country

Yr lover sol, klesplanleggeren sier mai, og dermed er det bare å ikle seg shorts og t-skjorte. Det at det skyer mer og mer til er nok bare en hallusinasjon, så her skal man ut på tur. Noe må man tross alt gjøre for å knekke følelsen av å være innestengt, uten gode fremtidsutsikter. Man sitter tross alt her og kjenner ørene gro igjen av mangel på konserter. Jeg må ut, om det så betyr at jeg må slå ei god gammeldags floke underveis. Les mer «Go wild in the country»

Go wild in the country