Påsketur, ingenting er som påsketur, utbasunerte en av Norges største poeter for 37 år siden. Med de nevnte ordene klingende i skallen er bare å ikle seg turtøy, hvilket for tiden vil si joggebukse og jakke, for temperaturmåleren er langt fra å rope sommer. Den hvisker derimot vår, og da er det bare å legge ut på tur, for ingenting kan vel skjære seg på skjærtorsdag? Les mer «Påsketur»
Vi er tilbake til en tid da det er langt mellom nær-døren-opplevelsene, og undertegnede er i ferd med å bli (mer) rabiat (enn normalt). Når sola da skinner benyttes anledningen til å ikle kroppen blant annet joggebukse, siden det ikke er shortsvær, og med det strengt tatt ikke turvær heller. Hva man gjør for å flykte fra innestengtheten og TV og nettavisers nyheter. Les mer «Romsås stories»
Sommeren er på hell, og dermed må man benytte anledningen til å trekke utendørs selv om temperaturmåleren i fjellbygda kun viser 13 grader. Ikke ser det helt trygt ut når det gjelder mulig fuktig nedfall heller, men med friskt mot tasser man ut, og håper på noe som i alle fall er et stykke unna det verste. Les mer «Jubel og blod»
Du verden, det har slutta å regne, og det er faktisk godt turvær i dag. Det må utnyttes, så her er det bare å pakke dumtelefonen med musikk, og vandre ut i Guds (?) frie natur. I dag foreligger det heller ingen konkrete planer om hvor ferden bærer, så dette kan bli spennende. Les mer «Let’s get lost»
Etter lørdagens pinlige affære, der jeg måtte snu før målet var nådd, er det i dag tid for å gjøre et nytt bestigningsforsøk. Det kan da umulig skjære seg nok en gang, og i dag er været tross alt av den relativt vindstille typen, samtidig som temperaturen er hakket høyere enn ved forrige forsøk på å nå opp til Urundberget. Les mer «The fool on the hill»
Etter varmen kom ustabiliteten, og turværet har vært av det høyrisikofylte slaget. På et eller annet tidspunkt må man uansett utfordre skjebnen – jeg hører tung pust og en stemme som sier «it is your destiny» – for man blir jo smågal av innelivet. Dermed blir det tur i dag, til tross for at vinden strengt tatt ber meg bli hjemme. Jeg må da kunne overvinne litt blest, eller? Les mer «Stairway to… nowhere»
Undertegnede har forflytta seg fra lavlandet til fjellbygda, og med det er det tid for nye strabaser i bratte skrenter. Klok av skade – eventuelt kokt av skade – klarer man for en gangs skyld å grave frem ei hvit t-skjorte fra innerst i skapet, men om det gjør det smartere å legge ut på tur på sommerens hittil varmeste dag kan nok diskuteres. Les mer «Where eagles dare»
Det er onsdag, regnværet og de lavere temperaturene har forlatt oss for en stund, så da er tiden igjen inne for å ta med noe god musikk ut i de norske skoger. Målet er brusautomaten på Lilloseter, men den planlagte ruta er ny, hvilket tilfører en viss spenning. Les mer «Blant norske skoger og drapsekorn»
I alt for lang tid denne våren har det vært svært få nær-døren-opplevelser, men man har begynt å bevege seg mer ut, hvilket føles nødvendig når varmen har slått til. Som en oslopoet i sin tid poengterte, riktignok i spørsmålsform, kan man vel heller ikke ha det bedre enn i Oslo på sommer’n. Dermed er det tid for nok en turrapport, men denne gangen går turen i helt annerledes trakter, der konklusjonen er at Oslo i vår kjære form er nedlagt. Les mer «Til fots over Grønland»
Varmen begynner å returnere, og dermed er det igjen tid for ta med noe god musikk ut i villmarka. Jeg er, i likhet med Viggo Sandvik, tross alt en villmann, men jeg er sjelden på fisketur, eller på Samvirkelaget på Dokka for den saks skyld. Det hender derimot jeg stikker innom Kiwi på Romsås, for vi må da ha mat, men om ekspeditrisa der røyter vet jeg ikke. Uansett, det var en avsporing, for turen gikk som sagt ut i villmarka. Les mer «Call of the wild»
