2020: En oppsummering

Med tanke på hvilket album undertegnede rangerer som tidenes beste er det en viss ironi i at ryktene sier at det var nettopp ei flaggermus fra helvete som satte en effektiv stopper for mye av musikkgleden i 2020. Uansett årsak er det bare å konstatere at året vi legger bak oss ikke vil gå inn i minnebøkene for alle de gode musikkopplevelsene, men derimot vil året bli huska for alt vi ikke fikk oppleve. Les mer «2020: En oppsummering»

2020: En oppsummering

Han var Lemmy, og han spilte rock’n roll

Rockefeller 14/12-2004.

29. desember 2015 våkna man opp til beskjeden om at Ian Fraser «Lemmy» Kilmister hadde satt fra seg den feedbackende bassen for aller siste gang, og der og da føltes det på mange måter som om rock’n rollen hadde avgått med døden. Bare noen uker tidligere hadde vi sett Lemmy og Motörhead i Oslo Spektrum, hvilket var et sørgelig skue, men at vi så plutselig skulle ta farvel med legenden kom likevel som et sjokk. Når vi nå markerer at det er fem år siden Lemmy forlot oss er det på sin plass å hente frem noen av undertegnedes Lemmy- og Motörhead-minner. Les mer «Han var Lemmy, og han spilte rock’n roll»

Han var Lemmy, og han spilte rock’n roll

Søvnløs i Hamburg

31. mars 1999 gjorde undertegnede et telefonintervju med Motörheads Lemmy Kilmister for Scream Magazine i forbindelse med slippet av konsertplata «Everything Louder Than Everyone Else», men dette intervjuet kom aldri på trykk. Under litt graving på PC-en har det likevel dukka opp et dokument inneholdende teksten som i sin tid var ment for bladet, og når vi nå markerer at det er fem år siden Lemmy forlot rockeverdenen passer det å legge ut intervjuet her på Rock And Roll Dreams. Les mer «Søvnløs i Hamburg»

Søvnløs i Hamburg

Motörhead, Hollywood

Motörhead har alltid vært udiskutabelt Motörhead, men noe skjedde rett etter at Lemmy Kilmister hadde forlatt et etter hvert fiendtlig innstilt Storbritannia, og slått seg ned i Hollywood tidlig på nittitallet. Bandet ble signert til Epic, og befant seg med det for første gang på en major label. Samtidig ble musikken litt mer melodisk for et øyeblikk da bandet i 1991 slapp «1916», og resultatet står igjen som Motörheads beste plate. Les mer «Motörhead, Hollywood»

Motörhead, Hollywood

Glam Wam, thank you man

Med nytt album, «Never Say Die», fra comeback-gutta i Wig Wam rett rundt hjørnet passer det å grave i arkivet, og med det finne frem både intervju og bilder fra bandets tidlige dager. Intervjuet er fra tiden rundt slippet av «667… The Neighbour Of The Beast» – senere «Hard To Be A Rock’n Roller» – og sto på trykk i en noe nedklipt versjon i Scream Magazine #85. Bildene er fra perioden 2002 til 2004, og har stort sett ikke vært publisert tidligere. Les mer «Glam Wam, thank you man»

Glam Wam, thank you man

Total overbevisning

John Norum sjokkerte en hel rockeverden da gitaristen hoppa av Europe-sirkuset akkurat i det nedtellinga var over, og raketten virkelig tok av høsten 1986. Mannen uttrykte blant annet misnøye med den musikalske retningen bandet fra Upplands Väsby hadde tatt, og nå ville Norum heller ha total musikalsk kontroll. Resultatet skulle vise seg å bli den beste plata noe Europe-medlem noen gang har vært involvert i, moderbandet inkludert, da «Total Control» så dagens lys nøyaktig ett år etter bruddet fra resten av Europe. Les mer «Total overbevisning»

Total overbevisning

Optimistens musikalske liv


Jahn Teigen «Ikke Som Alle Andre – Solo 1967-2020»
C+C

Norsk rock- og pop-historie er nærmest synonymt med Jahn Teigen, der sangeren og komponisten i mer enn femti år var en vesentlig brikke i musikklivet her til lands. Dette fra The Enemies på siste halvdel av sekstitallet, via Arman Sumpe D.E., Popol Vuh og Popol Ace til solokarriere, Prima Vera, samarbeidene med Anita Skorgan, og ikke minst som selve personifiseringa av «Melodi Grand Prix». Teigen levde udiskutabelt et innholdsrikt musikalsk liv, og nå er solokarriera, inkludert en del tidligere uutgitte spor, samla på 20 CD-er i boksen «Ikke Som Alle Andre – Solo 1967-2020». Les mer «Optimistens musikalske liv»

Optimistens musikalske liv

Enkelhet, råskap, perfeksjon

Det er en tirsdag i desember 1980, og min mor vekker meg med beskjeden om at John Lennon er skutt. Undertegnede hadde på dette tidspunktet ikke gjort den store The Beatles-oppdagelsen, men bandets musikk var selvfølgelig langt fra ukjent, og Lennon var en person man hadde merka seg. Dermed sitter denne morgenen som klistra i hukommelsen. Når det i dag er 40 år siden Mark David Chapman fratok verden en av rockehistoriens viktigste personligheter, passer det så å ta et blikk på Lennons beste album, «Plastic Ono Band». Les mer «Enkelhet, råskap, perfeksjon»

Enkelhet, råskap, perfeksjon

Prog-musikal i konsertversjon


Neal Morse «Jesus Christ The Exorcist – Live At Morsefest 2018»
Frontiers

Det er 50 år siden Andrew Lloyd Webber skapte den ultimate Jesus-musikalen, men det har ikke hindra Neal Morse (Spock’s Beard, Transatlantic, Flying Colors) i å bevege seg inn på det samme historiefeltet. Resultatet ble «Jesus Christ The Exorcist», og nå foreligger verket også i liveversjon, på BD og DVD/CD. Les mer «Prog-musikal i konsertversjon»

Prog-musikal i konsertversjon