Jeff Scott Soto «Complicated»
Frontiers

Jeff Scott Soto er sangeren med en historie som inkluderer blant andre Yngwie J. Malmsteen, Talisman, Journey, W.E.T. og Sons Of Apollo, så mannen har så visst satt spor etter seg. Samtidig har han mellom mye av dette holdt ei solokarriere gående, og i den sammenheng er Soto nå ute med «Complicated».

Sotos forrige ordinære studioplate, «Wide Awake (In My Dreamland)», var en riktig god affære, og formelen er mye den samme på «Complicated». Det betyr først og fremst at Alessandro Del Vecchio står for låtskrivinga, samtidig som italieneren også spiller bass og tangenter, og selvfølgelig produserer. Sånn sett er dette i stor grad nok et Frontiers-prosjekt.

Det låter relativt friskt når «Last To Know» setter lytteren i stemning for klassisk, melodisk hardrock, og det er sånn sett ingen overraskelser på «Complicated», der Soto nok en gang synger overbevisende. Samtidig byr Fabrizio Sgattoni på sprudlende gitarer, mens trommis Edu Cominato sparker bra fra seg.

Med spretten riffing i «Disbelieving» dras det over i det litt funky, og dette er riktig godt. Keyboardene er så med på å skape et AOR-uttrykk i «Home Again», men samtidig er dette en kjapp og småhard rocker. Det tradisjonelle hardrock-uttrykket krydres med sitar i «Love Is The Revolution», mens platas tittelspor igjen byr på ei god låt innefor AOR-landskapet, og den uptempo «New Horizon» er rimelig rett i trynet.

Med balladen «Until I See You Again» roes det innledningsvis helt ned, der Soto backes av Del Vecchios piano. Dette fungerer bra, og ei roliglåt av denne typen, som bygger seg opp underveis, setter virkelig Sotos stemme i fokus. «Complicated» er uansett et veldig melodibasert album, og med den midtempo «Don’t Look Back» er det fulltreff, der sterke vokalmelodier kombineres med Sgattonis mest fortreffelige gitarer.

I det hele tatt er «Complicated» nok en solid utgivelse med Jeff Scott Soto i front, der variasjonen innenfor den melodiske rocken er god, og man umiddelbart får lyst til å trykke play igjen når «Obsession» ebber ut.

Jan Dahle