Marius Müller’s Funhouse «Plugged! 2 – Rett Og Slett»

Marius Müller gjorde mye flott i studioet, men det var som liveartist han på mange måter var i sitt absolutte ess. Det var da også alltid fornøyelig å høre mannen traktere gitaren på scenene rundt omkring, og i to tilfeller resulterte konsertene i liveplater. Den første ble spilt inn på Rockefeller høsten 1993, og bar tittelen «Plugged!», mens oppfølgeren ble spilt inn på Smuget fire år senere. Det er sistnevnte vi nå tar for oss, samtidig som vi markerer at det i dag er 20 år siden Marius døde. Les mer «Marius Müller’s Funhouse «Plugged! 2 – Rett Og Slett»»

Reklamer
Marius Müller’s Funhouse «Plugged! 2 – Rett Og Slett»

Iron Maiden «Live After Death»

Mens vi venter på neste runde med reutgivelser av Iron Maidens studiokatalog – fire album slippes 22. mars – og dermed en anledning til å synse litt rundt disse platene, passer det å hente frem et «Ultimat livealbum». Britenes «Live After Death» hører jo så visst med i denne serien, for særlig mer suveren kan vel ikke ei konsertplate bli. Les mer «Iron Maiden «Live After Death»»

Iron Maiden «Live After Death»

Cheap Trick «At Budokan»

Noen ganger har liveplater blitt stående igjen som de aktuelle artistenes definitive albumutgivelse. Peter Framptons «Frampton Comes Alive» og Thin Lizzys «Live And Dangerous» er eksempler på det. Videre har også noen fått sitt store gjennombrudd nettopp med konsertplater, slik Kiss gjorde da de i 1975 slapp «Alive!». Cheap Trick skulle også oppleve at ei liveskive etter hvert skulle løfte bandet ut til massene, da de i 1978 slapp «At Budokan». Les mer «Cheap Trick «At Budokan»»

Cheap Trick «At Budokan»

Ozzy Osbourne «Tribute»

Rockehistorien er full av tragiske skjebner og alt for tidlig død, og supergitarist Randy Rhoads er en av dem som forlot oss i alt for ung alder. Mannen var kun 25 år da han omkom i ei flyulykke under sin andre turne med Ozzy Osbourne i 1982, og man kan bare drømme om hva en videre karriere kunne tilført musikkhistorien. Svarene på akkurat det får vi aldri, men det som kan sees på som Randys farvel, det suverene livealbumet «Tribute», er en verdig dokumentasjon på et fenomenalt talent. Les mer «Ozzy Osbourne «Tribute»»

Ozzy Osbourne «Tribute»

Gary Moore «We Want Moore!»

gary-moore_we-want-moore

I dag er det seks år siden det nordirske gitarfenomenet Gary Moore døde, og i den anledning er det ingenting som passer bedre enn å plukke frem konsertplata «We Want Moore!» fra 1984. Her får vi oppleve Moore i all sin prakt, tre år før det virkelig kommersielle gjennombruddet med «Over The Hills And Far Away». Resultatet er definitivt hva vi kan putte inn i kategorien «ultimate livealbum». Les mer «Gary Moore «We Want Moore!»»

Gary Moore «We Want Moore!»

Whitesnake «Live… In The Heart Of The City»

Whitesnake_Live... In The Heart Of The City

Når man tar for seg ultimate liveplater er det umulig å komme utenom Whitesnakes «Live… In The Heart Of The City», som ble sluppet høsten 1980. Dette dobbeltalbumet fulgte studiotoppen til det tidlige Whitesnake, «Ready An’ Willing», og har blitt stående igjen som den definitive dokumentasjonen på bandets ypperste periode. Les mer «Whitesnake «Live… In The Heart Of The City»»

Whitesnake «Live… In The Heart Of The City»

Bruce Springsteen & The E Street Band «Live 1975-85»

Bruce Springsteen_Live 1975-85

Bruce Springsteen nådde sin kommersielle topp med «Born In The U.S.A.» i 1984, og for å fylle tomrommet i påvente av oppfølgeren, «Tunnel Of Love», ble mannens første livealbum sluppet i 1986. Tittelen «Live 1975-85» sier egentlig alt om hva utgivelsen inneholder, og over fem LP-er, eller tre CD-er, kunne boksen by på tre timer og 40 minutter med Bruce Springsteen på sitt aller ypperste. Dette var så visst mye mer enn en billig utgivelse for å cashe inn på storsuksessen, for her snakker vi om en gjennomarbeida liveutgivelse, som står igjen som et ultimat livealbum. Les mer «Bruce Springsteen & The E Street Band «Live 1975-85»»

Bruce Springsteen & The E Street Band «Live 1975-85»