Bryan Adams har alltid vært en særdeles pålitelig liveartist, men det var en gang han var mer i fyr og flamme på scena enn han er i dag. Denne perioden er dokumentert på albumet «Live! Live! Live!», og så upåklagelig er denne utgivelsen at den står igjen som et av tidenes beste livealbum. Les mer «Bryan Adams «Live! Live! Live!»»
Blant de virkelig store liveplatene finner vi et tysk innslag i form av Scorpions’ «World Wide Live», og her får vi oppleve bandet i sin aller beste periode, midt på åttitallet. Kvintetten hadde på en måte fått sitt kommersielle gjennombrudd med «Still Loving You» og «Rock You Like A Hurricane», og var med det et relativt hett navn, selv om orkesteret måtte nøye seg med å spille i Hamar Kulturhus da Norge ble besøkt høsten 1984. Les mer «Scorpions «World Wide Live»»
Marius Müller gjorde mye flott i studioet, men det var som liveartist han på mange måter var i sitt absolutte ess. Det var da også alltid fornøyelig å høre mannen traktere gitaren på scenene rundt omkring, og i to tilfeller resulterte konsertene i liveplater. Den første ble spilt inn på Rockefeller høsten 1993, og bar tittelen «Plugged!», mens oppfølgeren ble spilt inn på Smuget fire år senere. Det er sistnevnte vi nå tar for oss, samtidig som vi markerer at det i dag er 20 år siden Marius døde. Les mer «Marius Müller’s Funhouse «Plugged! 2 – Rett Og Slett»»
Mens vi venter på neste runde med reutgivelser av Iron Maidens studiokatalog – fire album slippes 22. mars – og dermed en anledning til å synse litt rundt disse platene, passer det å hente frem et «Ultimat livealbum». Britenes «Live After Death» hører jo så visst med i denne serien, for særlig mer suveren kan vel ikke ei konsertplate bli. Les mer «Iron Maiden «Live After Death»»
Noen ganger har liveplater blitt stående igjen som de aktuelle artistenes definitive albumutgivelse. Peter Framptons «Frampton Comes Alive» og Thin Lizzys «Live And Dangerous» er eksempler på det. Videre har også noen fått sitt store gjennombrudd nettopp med konsertplater, slik Kiss gjorde da de i 1975 slapp «Alive!». Cheap Trick skulle også oppleve at ei liveskive etter hvert skulle løfte bandet ut til massene, da de i 1978 slapp «At Budokan». Les mer «Cheap Trick «At Budokan»»
Rockehistorien er full av tragiske skjebner og alt for tidlig død, og supergitarist Randy Rhoads er en av dem som forlot oss i alt for ung alder. Mannen var kun 25 år da han omkom i ei flyulykke under sin andre turne med Ozzy Osbourne i 1982, og man kan bare drømme om hva en videre karriere kunne tilført musikkhistorien. Svarene på akkurat det får vi aldri, men det som kan sees på som Randys farvel, det suverene livealbumet «Tribute», er en verdig dokumentasjon på et fenomenalt talent. Les mer «Ozzy Osbourne «Tribute»»
I dag er det seks år siden det nordirske gitarfenomenet Gary Moore døde, og i den anledning er det ingenting som passer bedre enn å plukke frem konsertplata «We Want Moore!» fra 1984. Her får vi oppleve Moore i all sin prakt, tre år før det virkelig kommersielle gjennombruddet med «Over The Hills And Far Away». Resultatet er definitivt hva vi kan putte inn i kategorien «ultimate livealbum». Les mer «Gary Moore «We Want Moore!»»
Når man tar for seg ultimate liveplater er det umulig å komme utenom Whitesnakes «Live… In The Heart Of The City», som ble sluppet høsten 1980. Dette dobbeltalbumet fulgte studiotoppen til det tidlige Whitesnake, «Ready An’ Willing», og har blitt stående igjen som den definitive dokumentasjonen på bandets ypperste periode. Les mer «Whitesnake «Live… In The Heart Of The City»»
Bruce Springsteen nådde sin kommersielle topp med «Born In The U.S.A.» i 1984, og for å fylle tomrommet i påvente av oppfølgeren, «Tunnel Of Love», ble mannens første livealbum sluppet i 1986. Tittelen «Live 1975-85» sier egentlig alt om hva utgivelsen inneholder, og over fem LP-er, eller tre CD-er, kunne boksen by på tre timer og 40 minutter med Bruce Springsteen på sitt aller ypperste. Dette var så visst mye mer enn en billig utgivelse for å cashe inn på storsuksessen, for her snakker vi om en gjennomarbeida liveutgivelse, som står igjen som et ultimat livealbum. Les mer «Bruce Springsteen & The E Street Band «Live 1975-85»»
Da Glenn Frey i forrige uke gikk over til de evige konsertscener mista den amerikanske voksenrocken en av sine virkelig store hitmakere og personligheter. For å minnes denne musikalske kjempen passer det seg med et tilbakeblikk til Eagles’ klassiske doble konsertalbum, «Live». Vi skal dermed ta turen tilbake til tiden før åttitallets skittentøyvask, høye temperaturer og tyggegummimangel i Eagles-leiren. Les mer «Eagles «Live»»
Rock And Roll Dreams 