Motörhead, Hollywood

Motörhead har alltid vært udiskutabelt Motörhead, men noe skjedde rett etter at Lemmy Kilmister hadde forlatt et etter hvert fiendtlig innstilt Storbritannia, og slått seg ned i Hollywood tidlig på nittitallet. Bandet ble signert til Epic, og befant seg med det for første gang på en major label. Samtidig ble musikken litt mer melodisk for et øyeblikk da bandet i 1991 slapp «1916», og resultatet står igjen som Motörheads beste plate. Les mer «Motörhead, Hollywood»

Motörhead, Hollywood

Total overbevisning

John Norum sjokkerte en hel rockeverden da gitaristen hoppa av Europe-sirkuset akkurat i det nedtellinga var over, og raketten virkelig tok av høsten 1986. Mannen uttrykte blant annet misnøye med den musikalske retningen bandet fra Upplands Väsby hadde tatt, og nå ville Norum heller ha total musikalsk kontroll. Resultatet skulle vise seg å bli den beste plata noe Europe-medlem noen gang har vært involvert i, moderbandet inkludert, da «Total Control» så dagens lys nøyaktig ett år etter bruddet fra resten av Europe. Les mer «Total overbevisning»

Total overbevisning

Enkelhet, råskap, perfeksjon

Det er en tirsdag i desember 1980, og min mor vekker meg med beskjeden om at John Lennon er skutt. Undertegnede hadde på dette tidspunktet ikke gjort den store The Beatles-oppdagelsen, men bandets musikk var selvfølgelig langt fra ukjent, og Lennon var en person man hadde merka seg. Dermed sitter denne morgenen som klistra i hukommelsen. Når det i dag er 40 år siden Mark David Chapman fratok verden en av rockehistoriens viktigste personligheter, passer det så å ta et blikk på Lennons beste album, «Plastic Ono Band». Les mer «Enkelhet, råskap, perfeksjon»

Enkelhet, råskap, perfeksjon

Fire fabelaktige på sitt ypperste

The Beatles har utvilsomt en utrolig sterk katalog på samvittigheten, og når man skal plukke bandets beste plate kunne man kanskje gått for både «Abbey Road», «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» eller «Revolver» – sistnevnte hadde sannsynligvis vært undertegnedes utvalgte om det ikke var for to rimelig grufulle spor – men valget faller til slutt på «Rubber Soul». Les mer «Fire fabelaktige på sitt ypperste»

Fire fabelaktige på sitt ypperste

Ut i verden på vinger av stål

Det originale albumcoveret.

Da Stage Dolls slapp sitt tredje album, enkelt og greit kalt «Stage Dolls», toppa bandet seg selv, og flere av orkesterets mest klassiske låter er å finne på denne skiva. Samtidig snakker vi om plata som var nær ved å gi trioen et internasjonalt gjennombrudd, hvilket kom som en naturlig følge av et utrolig sterkt låtmateriale. Dermed er det også en selvfølge å ta for seg «Stage Dolls» i serien «Objekter i bakspeilet». Les mer «Ut i verden på vinger av stål»

Ut i verden på vinger av stål

Metal for Afrika

Storbritannia hadde sitt Band Aid, amerikanerne fulgte opp med USA For Africa, mens Tyskland kunne by på Band Für Afrika, og her i Norge fikk vi Forente Artister. Førstnevnte veldedighetsprosjekt ble unnfanga da Bob Geldof og Midge Ure så en TV-reportasje om den pågående sultkatastrofen i Etiopia i 1984, og med det begynte også snøballen å rulle verden over. Tungrockens svar ble Hear’n Aid, et prosjekt iscenesatt av Vivian Campbell, Jimmy Bain og Ronnie James Dio. Les mer «Metal for Afrika»

Metal for Afrika

Åh, hellige dykker

Det er mye som gjør Ronnie James Dio unik i rockehistorien, men det faktum at vokalisten sang på ultraklassiske album med hele tre av tungrockens mest legendariske band er kanskje det mest bemerkelsesverdige, om vi ser bort fra selve stemmeprakten. Den tredje av disse platene ble sluppet i 1983, da Ronnie debuterte med sitt eget band, Dio, og med det leverte «Holy Diver», som vi her skal ta en nøyere titt på. Les mer «Åh, hellige dykker»

Åh, hellige dykker

En aha-opplevelse

Da a-ha fisla ut i ingenting etter turneen i 1994, som fulgte den undervurderte «Memorial Beach», begynte medlemmene å jobbe med sine egne prosjekter. Magne Furuholmen gjorde blant annet filmmusikk, i tillegg til å konsentrere seg mer om kunsten, mens Pål Waaktaar-Savoy satte sammen sitt Savoy. Samtidig skulle Morten Harket vise at ingen kunne matche ham, da hans «Wild Seed» så dagens lys høsten 1995. Med det leverte vokalisten et album som skulle toppe alt moderbandet har gjort, både før og siden. Les mer «En aha-opplevelse»

En aha-opplevelse

1980 – Tidenes beste plateår

Overgangen fra syttitallet til det gladeste av alle musikktiår, åttitallet, skulle vise seg å være et fenomenalt år for albumutgivelser. Når det gjelder den tyngre rocken er det vel ikke ett år som kan matche 1980 når det kommer til klassiske utgivelser. Siden dette nå er nøyaktig 40 år siden, passer det godt å ta et tilbakeblikk. Les mer «1980 – Tidenes beste plateår»

1980 – Tidenes beste plateår

Tøff rockedame med egen stil

I 1981 var det ingen rockedamer i Norge som var tøffere for en tolvåring enn Jannicke, eller Gry Jannicke Jarlum som er hennes fulle navn. 19-åringen med norsk/svensk bakgrunn, ikledd svarte klær, nagler, og med matchende tung sminke rundt øynene, gjorde virkelig inntrykk. I dag forbindes kanskje Jannicke av mange like mye for sine UFO-historier som for sin relativt korte tid som landets heteste rockejente, men nå skal vi la det utenomjordiske ligge, mens vi setter oss i tidsmaskinen og reiser 39 år tilbake i tid. Les mer «Tøff rockedame med egen stil»

Tøff rockedame med egen stil