Den stillferdige Beatle på sitt ypperste

Da The Beatles offisielt gikk over i historien våren 1970 skulle alle bandets fire medlemmer i løpet av året være ute med soloplater, og den som på mange måter sto for den største overraskelsen var George Harrison. Han hadde fått liten plass til sine låter på The Beatles’ album, og det var vel også muligens nettopp derfor han hadde materiale nok til å gi ut trippelalbumet «All Things Must Pass» i november. Denne utgivelsen blir av mange sett på som Harrisons magnum opus, men undertegnede setter 1987s «Cloud Nine» øverst i gitaristens katalog. Les mer «Den stillferdige Beatle på sitt ypperste»

Den stillferdige Beatle på sitt ypperste

Bohemens svanesang

Når det i dag er 30 år siden Freddie Mercury forlot oss passer det å hente frem et album fra Queens diskografi. Da er «A Night At The Opera» nærmest selvskrevet, og da så opplagt at den faktisk ikke engang ble vurdert i denne sammenhengen. Underveis ble derimot «Sheer Heart Attack», «The Works» og «The Game» sterkt vurdert, og sistnevnte var nær ved å bli undertegnedes utvalgte, men valget falt til slutt på det siste albumet Queen slapp før Freddies død, «Innuendo». Les mer «Bohemens svanesang»

Bohemens svanesang

Revens svære sound

I dag er det 30 år siden Eric Carr døde, og i den anledning må vi selvfølgelig plukke frem et av Kiss-albumene han spilte på. Da føles det helt naturlig å gå for «Creatures Of The Night», da dette er den ultimate trommeplata fra bandet, og med det den skiva der reven kom mest i fokus. Samtidig snakker vi om ei fenomenal plate, som også markerer slutten på bandets gullrekke. Les mer «Revens svære sound»

Revens svære sound

Bluesen er mer enn ålreit

Ti år har gått siden vi mista en av tidenes beste gitarister, nordiren Gary Moore, og dette er så visst en god anledning til å minnes mannen med et tilbakeblikk til en av hans mange glimrende skiver. Da er det fristende å plukke «Victims Of The Future», «Wild Frontier» eller «Corridors Of Power», som er udiskutable hardrock-klassikere, men her og nå henter vi frem den suverene blues-debuten, «Still Got The Blues». Les mer «Bluesen er mer enn ålreit»

Bluesen er mer enn ålreit

Motörhead, Hollywood

Motörhead har alltid vært udiskutabelt Motörhead, men noe skjedde rett etter at Lemmy Kilmister hadde forlatt et etter hvert fiendtlig innstilt Storbritannia, og slått seg ned i Hollywood tidlig på nittitallet. Bandet ble signert til Epic, og befant seg med det for første gang på en major label. Samtidig ble musikken litt mer melodisk for et øyeblikk da bandet i 1991 slapp «1916», og resultatet står igjen som Motörheads beste plate. Les mer «Motörhead, Hollywood»

Motörhead, Hollywood

Total overbevisning

John Norum sjokkerte en hel rockeverden da gitaristen hoppa av Europe-sirkuset akkurat i det nedtellinga var over, og raketten virkelig tok av høsten 1986. Mannen uttrykte blant annet misnøye med den musikalske retningen bandet fra Upplands Väsby hadde tatt, og nå ville Norum heller ha total musikalsk kontroll. Resultatet skulle vise seg å bli den beste plata noe Europe-medlem noen gang har vært involvert i, moderbandet inkludert, da «Total Control» så dagens lys nøyaktig ett år etter bruddet fra resten av Europe. Les mer «Total overbevisning»

Total overbevisning

Enkelhet, råskap, perfeksjon

Det er en tirsdag i desember 1980, og min mor vekker meg med beskjeden om at John Lennon er skutt. Undertegnede hadde på dette tidspunktet ikke gjort den store The Beatles-oppdagelsen, men bandets musikk var selvfølgelig langt fra ukjent, og Lennon var en person man hadde merka seg. Dermed sitter denne morgenen som klistra i hukommelsen. Når det i dag er 40 år siden Mark David Chapman fratok verden en av rockehistoriens viktigste personligheter, passer det så å ta et blikk på Lennons beste album, «Plastic Ono Band». Les mer «Enkelhet, råskap, perfeksjon»

Enkelhet, råskap, perfeksjon

Fire fabelaktige på sitt ypperste

The Beatles har utvilsomt en utrolig sterk katalog på samvittigheten, og når man skal plukke bandets beste plate kunne man kanskje gått for både «Abbey Road», «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» eller «Revolver» – sistnevnte hadde sannsynligvis vært undertegnedes utvalgte om det ikke var for to rimelig grufulle spor – men valget faller til slutt på «Rubber Soul». Les mer «Fire fabelaktige på sitt ypperste»

Fire fabelaktige på sitt ypperste

Ut i verden på vinger av stål

Det originale albumcoveret.

Da Stage Dolls slapp sitt tredje album, enkelt og greit kalt «Stage Dolls», toppa bandet seg selv, og flere av orkesterets mest klassiske låter er å finne på denne skiva. Samtidig snakker vi om plata som var nær ved å gi trioen et internasjonalt gjennombrudd, hvilket kom som en naturlig følge av et utrolig sterkt låtmateriale. Dermed er det også en selvfølge å ta for seg «Stage Dolls» i serien «Objekter i bakspeilet». Les mer «Ut i verden på vinger av stål»

Ut i verden på vinger av stål