Seigmen
Hamar, Gregers
29/9-2016
Etter fjorårets suksess med det første studioalbumet på 18 år, «Enola», og påfølgende norgesrunde er Seigmen atter en gang ute på en liten høstturne, og halvveis inn i denne ruller bandet inn i Hamar for å innta Gregers. Her befinner bandet seg på ei mindre scene enn vi er vant til å se kvintetten på, og det skal vise seg å bli en noe blanda opplevelse. Les mer «En tur inn i tåkeheimen»
Ljungblut «Ikke Alle Netter Er Like Sorte»
Pleasuredisc
Ljungblut er Seigmen- og Zeromancer-bassist Kim Ljungs tredje lekegrind, og det som begynte som et soloprosjekt i 2004 har etter hvert utvikla seg til et fullverdig band. Denne utviklinga til tross er det fortsatt det neddempa uttrykket som gjelder, og sånn sett er dette en helt annen side ved mannen enn det mer hardtslående preget han har i sine andre band. Les mer «Flott tristesse»
Led Zeppelin «The Complete BBC Sessions»
Atlantic
Hele Led Zeppelins studiokatalog ble for en tid tilbake sluppet remastra, både på CD og i flotte vinylbokser, og nå er det «BBC Sessions» som får samme behandling. Dette betyr at det nå er lagt ved en tredje disk, og siden BBC-arkivene inneholder særdeles mye godt stoff er dette selvfølgelig en utgivelse fansen må ha. Les mer «Rock’n roll radio»
I dag minnes en hel metal-verden Metallica-bassist Cliff Burton, som omkom på vei mellom Stockholm og København på morgenen 27. september 1986. Et band som var på full fart opp og frem fikk med det en knekk det skulle være vanskelig, både for resten av bandet og fansen, å komme over. Der og da raste på en måte verden sammen, og Cliff har aldri blitt glemt. Les mer «It should have been Lars»
Metallicas «Master Of Puppets» trenger strengt tatt ingen introduksjon, men siden Rock And Roll Dreams er min side skriver jeg selvfølgelig om akkurat hva jeg føler for. Når det i dag også er 30 år siden Metallicas første norgesbesøk er det en god unnskyldning for å se på plata som da var aktuell, og som i dag står igjen som kanskje metalens beste album. Velkommen til 1986, «Master Of Puppets», Skedsmohallen, og en svunnen tid. Les mer «It was 30 years ago today…»
Suicide Bombers
Oslo, Gamla
23/9-2016
I forbindelse med lanseringa av første singel fra Suicide Bombers’ kommende album har kvartetten lagt ut på en liten turne, og nå er det Oslo som får oppleve bandets eneste hjemmekonsert i år. Lite er musikalsk og showmessig nytt siden bandet sist sto på samme scene, men med ny trommis, Lyle Starr, på laget, er det likevel en viss spenning knytta til kvelden. Les mer «Tidvis eksplosivt»
Helt siden Justin Biebers første norgesbesøk har vi opplevd et hat vi aldri har sett maken til mot en artist. Kommentarfeltene – der det riktignok har roa seg en god del nå – har på det mest ekstreme bestått av oppfordringer om å dra til byen med rifle for å skyte artisten, og om å sprenge Telenor Arena, for på den måten å bli kvitt både artist og fans. Dette ville i andre sammenhenger blitt å betrakte som oppfordring til terror, og dermed vært straffbart. Les mer «Justin Bieber og hatet»
Marillion «F.E.A.R.»
e-a-r
Tittelen står for «Fuck Everyone And Run», men det betyr ikke at Marillion byr på nevneverdig aggresjon eller tempo. «F.E.A.R.» er derimot mye neddempa i løpet av sine seks låter – som er delt opp i til sammen 17 spor på CD-en – og med «El Dorado» innledningsvis begynner det veldig stillferdig. Les mer «Krever litt av lytteren»
David Bowie «Who Can I Be Now? (1974-1976)»
Parlophone
Vi har kommet frem til boks nummer to i serien som presenterer David Bowies karriere kronologisk, og denne gangen er det en periode med kun tre studioalbum som står på agendaen. Med en del livemateriale, et tidligere uutgitt album, og igjen en samling med singellåter, blir det likevel en innholdsrik boks. Det hele kan kjøpes enten på vinyl (13 LP-er) eller CD (12 disker), og vedlagt ligger også ei bok med litt historikk og bilder fra perioden rundt platene. Les mer «En ujevn periode»
Operation: Mindcrime «Resurrection»
Frontiers
Tidligere Queensrÿche-vokalist Geoff Tate leverer med sitt Operation: Mindcrime nå del to av en planlagt trilogi, og dermed er «Resurrection» som en direkte oppfølger til fjorårets «The Key» å regne. Nevnte album var en ørliten opptur etter lang tørketid for Tate, og da er spørsmålet om «Resurrection» klarer å dra mannen enda nærmere gammel storhet. Les mer «På stedet hvil»
Rock And Roll Dreams 