Med tanke på hvilket album undertegnede rangerer som tidenes beste er det en viss ironi i at ryktene sier at det var nettopp ei flaggermus fra helvete som satte en effektiv stopper for mye av musikkgleden i 2020. Uansett årsak er det bare å konstatere at året vi legger bak oss ikke vil gå inn i minnebøkene for alle de gode musikkopplevelsene, men derimot vil året bli huska for alt vi ikke fikk oppleve. Les mer «2020: En oppsummering»
Fleetwood Mac «1969 To 1974»
Reprise
Man har selvfølgelig ikke full kontroll over alt som er utgitt i løpet av rockens nærmere sytti år lange historie, og Fleetwood Mac er et band denne skribenten ikke har et nært forhold til, selv om bandnavnet naturligvis alltid har luska i bakgrunnen. Med den ferske boksen «1969 To 1974» er det en god mulighet til å gjøre noe med akkurat det, og i alle fall få et visst innblikk i det som på en måte kan beskrives som første del av bandets musikalske historie. Tiden før Buckingham og Nicks. Les mer «En historieleksjon»
Iron Maidens studiokatalog har relativt nylig blitt reutgitt på CD som digipaks, der hver bolk av fire album også har bydd på ett album tilgjengelig med vedlagt Eddie-figur og tøymerke. Nå har denne serien kommet frem til bandets liveutgivelser, men foreløpig ser det ikke ut til at alle konsertplatene får samme behandling. Les mer «Livet etter gjenoppstandelsene»
Vi er fremme ved runde tre av CD-reutgivelser fra Iron Maiden, og nå handler det om det problematiske nittitallet, og gjenoppstandelsen rundt tusenårsskiftet. Dette innebærer et omdiskutert vokalistbytte, og plater som gjerne sees på som bandets definitive bunnoteringer. Les mer «Dickinson Bayley tur/retur»
Sist høst begynte slippet av ferske CD-versjoner av Iron Maidens studiokatalog, da bandets fire første album fant veien ut i butikkene i ny innpakning. Nå er vi fremme ved orkesterets neste fire plater, hvilket vil si at historien denne gang begynner i 1984, og ender i 1990. Les mer «Over en topp og ned i en dyp dal»
Whitesnake «Slide It In (The Ultimate Special Edition)»
Rhino
«Slide It In» kan på mange måter kalles et overgangsalbum for Whitesnake, da bandet her befinner seg et sted – eller egentlig to steder – mellom det tradisjonelle britisklåtende, bluesbaserte Whitesnake, og den mer amerikaniserte åttitallshardrocken som skulle gi bandet megasuksess med det selvtitulerte albumet i 1987. I løpet av seks CD-er, en DVD og ei bok blir historien rundt nettopp «Slide It In» godt dokumentert i en ny boks. Les mer «Tar den helt ut»
Mens vi venter på neste runde med reutgivelser av Iron Maidens studiokatalog – fire album slippes 22. mars – og dermed en anledning til å synse litt rundt disse platene, passer det å hente frem et «Ultimat livealbum». Britenes «Live After Death» hører jo så visst med i denne serien, for særlig mer suveren kan vel ikke ei konsertplate bli. Les mer «Iron Maiden «Live After Death»»
Iron Maiden er udiskutabelt et av de aller største og viktigste bandene innen heavy metal, og siden debuten i 1980 har orkesteret stått trofast ved sitt musikalske uttrykk. Dette til tross for at kun bassist og bandgrunnlegger Steve Harris og gitarist Dave Murray har vært med hele veien. Trender har uansett hatt liten innvirkning på det store musikalske bildet, og nettopp det er nok også hemmeligheten bak den langvarige suksessen, og det faktum at britene bare ser ut til å vokse seg større med åra. Les mer «Fra det fenomenale til det fenomenale»
Når man tar for seg ultimate liveplater er det umulig å komme utenom Whitesnakes «Live… In The Heart Of The City», som ble sluppet høsten 1980. Dette dobbeltalbumet fulgte studiotoppen til det tidlige Whitesnake, «Ready An’ Willing», og har blitt stående igjen som den definitive dokumentasjonen på bandets ypperste periode. Les mer «Whitesnake «Live… In The Heart Of The City»»
Faces «1970-1975: You Can Make Me Dance, Sing Or Anything…»
Rhino
Faces tok form da The Small Faces mista frontmann Steve Marriott på tampen av sekstitallet, og nye ansikter i denne sammenhengen ble de fremtidige legendene Ronnie Wood og Rod Stewart. Disse to slo seg sammen med de gjenværende medlemmene fra forgjengeren – bassist og tidvis vokalist Ronnie Lane, trommis Kenney Jones og tangentist Ian McLagan – og sammen skapte kvintetten i løpet av første halvdel av syttitallet fire studioalbum. Det er disse platene, samt en samling av singelkutt, som er å finne i boksen «1970-1975: You Can Make Me Dance, Sing Or Anything…». Les mer «Klassisk britisk rock»
Rock And Roll Dreams 