En ny begynnelse


Ole I’Dole «Idolator»
Norske Albumklassikere

Etter to album på norsk valgte Ole I’Dole å uttrykke seg på engelsk på sitt tredje album, «Idolator», og samtidig fikk han med seg sin gamle Sweet-helt Andy Scott som produsent og gitarist. I tillegg er Scotts kolleger Mal McNulty og Mick Tucker blant musikerne. Les mer «En ny begynnelse»

Reklame
En ny begynnelse

Live after death


Wig Wam
Sarpsborg Torg
26/6-2021

Det har gått åtte år siden Wig Wam sist spilte live, men nå er bandet endelig tilbake på scenene, og i kveld avsluttes en tre konserters kort comeback-turne med hjemkomst i Sarpsborg. Der møtes gutta av et kohortinndelt og sittende publikum, og mer feil kan settinga knapt nok bli. Dette hindrer uansett ikke Wig Wam i å gjøre en riktig god konsert, som på alle måter understreker at kvartetten fortsatt har livets rett. Les mer «Live after death»

Live after death

Den vanskelige oppfølgeren


Ole I’Dole «Popaganda!»
Norske Albumklassikere

Etter storsuksessen i 1983 med albumet «Blond Og Billig», og ikke minst singelen «Det Va’kke Min Skyld», hadde Ole I’Dole den tunge jobben å komme opp med en oppfølger to år senere. Albumet fikk tittelen «Popaganda!», og haldenseren fikk mengder med oppmerksomhet takket være en kontroversiell singel og bannlysning på Krinken. Les mer «Den vanskelige oppfølgeren»

Den vanskelige oppfølgeren

Soundtracket til 1983


Ole I’Dole «Blond Og Billig»
Norske Albumklassikere

Det er ikke til å komme utenom at når Norske Albumklassikere nå er i full gang med sine utgivelser, handler det mye om nostalgi for oss som har levd en stund. For undertegnede blir det da heller ikke særlig mer nostalgisk fra ungdomstiden enn når man tas med tilbake til soundtracket for mye av 1983 i form av Ole I’Doles «Blond Og Billig». Les mer «Soundtracket til 1983»

Soundtracket til 1983

Mer levende enn noen gang


Wig Wam «Never Say Die»
Frontiers

Som så mange andre band før dem har Wig Wam stått opp fra de døde, eller kanskje bandet aldri avgikk ved døden? Tittelen på comeback-albumet er i alle fall «Never Say Die», og med det er brødrene Wig og brødrene Wam tilbake, ni år etter at «Wall Street» tilsynelatende ble kvartettens svanesang. Pausa har kanskje også gjort gutta godt, der det er et energisk band som nå åpenbarer seg, samtidig som orkesteret musikalsk er tøffere i trynet. Les mer «Mer levende enn noen gang»

Mer levende enn noen gang

2020: En oppsummering

Med tanke på hvilket album undertegnede rangerer som tidenes beste er det en viss ironi i at ryktene sier at det var nettopp ei flaggermus fra helvete som satte en effektiv stopper for mye av musikkgleden i 2020. Uansett årsak er det bare å konstatere at året vi legger bak oss ikke vil gå inn i minnebøkene for alle de gode musikkopplevelsene, men derimot vil året bli huska for alt vi ikke fikk oppleve. Les mer «2020: En oppsummering»

2020: En oppsummering

Glam Wam, thank you man

Med nytt album, «Never Say Die», fra comeback-gutta i Wig Wam rett rundt hjørnet passer det å grave i arkivet, og med det finne frem både intervju og bilder fra bandets tidlige dager. Intervjuet er fra tiden rundt slippet av «667… The Neighbour Of The Beast» – senere «Hard To Be A Rock’n Roller» – og sto på trykk i en noe nedklipt versjon i Scream Magazine #85. Bildene er fra perioden 2002 til 2004, og har stort sett ikke vært publisert tidligere. Les mer «Glam Wam, thank you man»

Glam Wam, thank you man

Cover-Lande


Jorn «Heavy Rock Radio II – Executing The Classics»
Frontiers

Den ellers så produktive Jørn Lande og hans Jorn har ikke hatt et nytt studioalbum ute siden «Life On Death Road» i 2017, men når gullstrupen nå er tilbake er det med oppfølgeren til 2016s «Heavy Rock Radio». Det betyr at vi får nok et knippe med coverlåter gjort i typisk Jorn-stil, med et i utgangspunktet vidt spenn. Les mer «Cover-Lande»

Cover-Lande

Still on fire


Dream Police
Oslo, John Dee
4/10-2019

Det begynner nesten å bli kjedelig å anmelde Dream Police-konserter, for dette fordømrade bandet virker jo å være komplett ute av stand til å gjøre en svak konsert. Dermed er reprisefaktoren det eneste man kan være grinebiter og sette fingeren på, men når låtmaterialet er så suverent som det denne kvartetten byr på, går det liksom ikke an å klage nevneverdig på det heller. Les mer «Still on fire»

Still on fire