Ole I’Dole «Blond Og Billig»
Norske Albumklassikere

Det er ikke til å komme utenom at når Norske Albumklassikere nå er i full gang med sine utgivelser, handler det mye om nostalgi for oss som har levd en stund. For undertegnede blir det da heller ikke særlig mer nostalgisk fra ungdomstiden enn når man tas med tilbake til soundtracket for mye av 1983 i form av Ole I’Doles «Blond Og Billig».

Superklassikeren fra albumet er selvfølgelig «Det Va’kke Min Skyld», som egentlig var ei refusert Tåm Box-låt. Det er da også i stor grad Tåm Box som står for instrumenteringa på Oles innspilling, men også Vidar Knutsen, og ikke minst en purung Trond Holter bidrar på gitarsiden. Resultatet er ikke annet enn en av de mest legendariske låtene innen norsk pop.

Tåm Box-rytmeseksjonen – bestående av bassist Roald Andreassen og trommis Kaare Holm – og Haldens gitarhelt Holter er det faste bandet gjennom platas ti spor, og ellers bidrar tangentist Geir Bjørhovde på de fleste låtene. Resultatet er et ganske tidstypisk sound, som danner lydbildet for Evenruds gode låtmateriale.

Synthene skaper stemninga i «Marionett», der melodibruken er så fengende som over hodet mulig, samtidig som gitarene understreker det litt opprørske i teksten. Ole vil leve fritt, og ikke styres ovenfra. Tekstmessig befinner altså Evenrud seg i en verden ungdommen enkelt kunne kjenne seg igjen i.

Mannen mimrer seg så tilbake til sine musikalske forbilders storhetstid i «Heltene Er Trette», og her er det ren rock’n roll det handler om, med gitarene rett i trynet. Dette i kontrast til den pianostyrte balladen «Forelska Igjen», som byr på frustrasjonen rundt ungdomsforelskelsens håpløshet.

To låter er skrevet i fellesskap med Noice-bassist Peo Thyrén, og den første er «Vi Rømmer Bare Du Og Jeg», som er en ren oversettelse av Noices «Vi Rymmer Bara Du Och Jag». Den andre er et av albumets mest klassiske spor i form av «Framtidsskrekk», som forteller om redselen for hva som venter i en verden full av elendighet. Denne oppgittheten over tingenes tilstand er også basisen for «Hvis Jeg Var Gud».

Geir Bjørhovde bidrar også som komponist, og da blant annet på den melodiske og midtempo «S.O.S.», og på «Space, Action, Sex Og Blod». Sistnevnte legger seg i et litt Depeche Mode-inspirert synth-landskap, og er sånn sett et utskudd på plata, der den forteller om datidens gleder ved den relativt ferske videoalderen vi var inne. De av oss som har levd en stund kjenner seg nok en gang igjen, mens dagens ungdom sannsynligvis ikke er i stand til å fatte hva det handler om. Det er forbannelsen ved tidsaktuelle tekster.

Den musikalske trivelighetsfaktoren topper seg med «Jeg Skal Bli Voksen», som er Oles tolkning av The Moves ultraklassiske «Blackberry Way». Vi befinner oss i et poprock-landskap, som på mye av plata ellers, og det er liten tvil om at «Blond Og Billig» står godt forankra i sin tidsepoke, og med det representerer en svunnen tid. Muligens er det også nødvendig med et nostalgisk forhold til denne tiden for å nyte albumet fullt ut, men for de av oss som var der blir det ikke bedre enn Ole I’Dole og «Blond Og Billig».

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle