Nok et arkivraid


Roxette «Bag Of Trix – Music From The Roxette Vaults»
Parlophone

Per Gessle har igjen gravd i arkivet og funnet frem 47 innspillinger som serveres på tre CD-er eller fire LP-er, og veldig mye av dette materialet er tidligere uutgitt. I stor grad snakker vi da om demoer og alternative versjoner av albumlåter, hvilket gir mye interessant lytting for fansen som ønsker å gå i dybden i Roxettes musikalske historie.

En slik utgivelse gjør seg på mange måter best når musikken blir presentert kronologisk, men her kommer innspillingene tilsynelatende uten noe nevneverdig system. 30-årsperioden 1986 til 2016 blir dermed et lite sammensurium, men med Gessles kommentarer i bookleten til hver enkelt låt er det uansett ikke vanskelig å henge med i svingene.

Historien begynner altså i 1986, med demoinnspillinger som peker mot albumdebuten «Pearls Of Passion». Det betyr at historien starter med to låter som opprinnelig var ment for et soloalbum fra Gessle når vi får «Jag Älskar» og «Som I En Dröm», som ble til henholdsvis «Surrender» og «So Far Away» når de fikk sin fulle Roxette-behandling. Med det er ei interessant musikalsk reise i gang.

Fra samme demo-session får vi fem låter til, der «Like Lovers Do», «Pearls And Passion» og «Joy Of A Toy» kommer i enkle nedstrippa, akustiske versjoner. Dette er Per Gessle og Marie Fredriksson som prøver seg frem mot det som skulle bli Roxette, og de viser at det vokale samarbeidet satt godt allerede her.

«Look Sharp!»-perioden er hovedsak ignorert, hvilket nok kan forklares med at denne gjennombruddsepoken er særdeles godt dokumentert med jubileumsutgava fra et par år tilbake. Dermed er det kun en liveinnspilling av «Cry» og en singelversjon av den fabelaktige «Dangerous» som representerer 1988.

I 1990 er Roxette på vei mot «Joyride», og flere demo-sessions finner sted. Fra disse får vi høre seks låter, der «Hotblooded» og «Watercolours In The Rain» er blant de akustiske innspillingene. Samtidig er dette opptak som understreker den eldgamle teorien om at ei god låt alltid fungerer med kun en kassegitar.

«I Remember You» er på sin side ei elektrisk rockelåt også her, og «The Big L» er også mer produsert. Overraskende er det kanskje at Gessle ikke er veldig positivt innstilt til noen av disse to sistnevnte. En rimelig annerledes singelmiks av «Joyride» er for øvrig også inkludert, og når det gjelder alternative mikser er det også funnet plass til en remiks av «Soul Deep».

Når vi er fremme i 1992 og 1993 er duoen i gang med å så frøet til «Crash! Boom! Bang!», og først ut er «Before I Go To Sleep» der noe av basisen ligger i pianoet, mens Per presenterer sin vokalversjon før Marie får satt sitt preg på låta som «Go To Sleep». «Pocketful Of Rain» er en fin uutgitt ballade, der orgelet spiller en hovedrolle, mens demoen av «Sleeping In My Car» understreker at det her var et stykke igjen mot fullkommenhet.

Sommeren 1995 gjorde Roxette igjen et par demo-sessions, og en av låtene er nok en god ballade i form av den nedstrippa «It Hurts». Desmond Child-samarbeidet «You Don’t Understand Me» er også godt, der to av musikkhistoriens virkelig store låtskrivere altså har slått seg sammen.

Sistnevnte låt er også med når Roxette gjør en Abbey Road-session i november 1995. I dette legendariske studioet klarte ikke Gessle og Fredriksson å dy seg, så ei The Beatles-låt måtte spilles inn, og valget falt på «Help!», som her er en god akustisk ballade. De resterende innspillingene fra denne dagen er også akustiske, der «The Look» og «Listen To Your Heart» gjør seg godt.

På vei mot «Have A Nice Day» i 1999 spilles det i 1996 inn en demo av Fredrikssons «New World», uten at denne finner sin plass på den kommende plata. Året etter gjør Marie så «Waiting For The Rain», som derimot kommer med på albumet. Underveis mot nevnte album kommer så Gessle opp med den gode «Happy Together», som ikke skulle komme lenger enn til denne enkle, programmerte demoen. Heller ikke balladen «Always The Last To Know» fikk plass på «Have A Nice Day», men det er selvfølgelig veldig interessant å høre slikt vraka låtmateriale noen tiår senere.

Også «The Centre Of The Heart (Is A Suburb To The Brain)» ble i utgangspunktet vraka, men denne skulle dukke opp på neste album. Ellers byr «Have A Nice Day»- perioden på «Cooper (Closer To God)», som her er mer strykerbasert enn albumversjonen. Også «I Was So Lucky» og «It Will Take A Long Long Time» kommer i alternative versjonen, der sistnevnte er ørlite mer rocka enn den som fikk plass på skiva. Videre finner vi ei liveinnspilling av «Wish I Could Fly», fra en promoturne i USA i 2000.

I 1996 – i forbindelse med den spanskspråklige samleplata «Baladas En Español» – hadde Roxette spilt inn en versjon av «You Don’t Understand Me», som den gang ikke ble brukt, men som er å finne her. Prosjektet ble så på en måte videreført i 1999 da tre låter fra «Have A Nice Day» fikk ny vokal med tanke på det spansktalende markedet. Dette låter for så vidt fint nok, men for de fleste av oss er nok dette mest en kuriositet vi fort blir ferdig med.

«Beautiful Boy» er igjen ei låt som ble funnet for lett for en albumplass, og nå er Roxette på vei mot 2001 og «Room Service». Også den helt neddempa pianoballaden «Every Day» led denne skjebnen, men «Little Girl» slapp derimot gjennom nåløyet. Denne innspillinga av sistnevnte er riktig så god.

«Entering Your Heart» ble på denne tiden forvist til en b-sidetilværelse, men da i editert form. Her kommer denne absolutt godkjente låta i sin helhet. Også «It Takes You No Time To Get Here» presenteres nå i sin komplette form, så her snakker vi om fullverdige studioinnspillinger og ikke demoer.

Det hoppes bukk over «Charm School»-perioden, men to overskuddslåter fra «Good Karma»-tiden avslutter Roxette-historien. «Let Your Heart Dance With Me» er halvakustisk, rett frem, enkel og fengende, og ville gjort seg godt i konsertsammenheng. «Piece Of Cake» er på sin side mer uptempo, med noen klassiske Roxette-elementer, og helt klart ei låt som fortjente en bedre skjebne enn innelåst i et mørkt hvelv.

Med det er vi ved veis ende, og Per Gessle har med sitt arkeologarbeid nok en gang vist at det finnes mengder med gode Roxette-innspillinger vi ikke har hørt tidligere. Vi snakker nok ikke alltid om innspillinger hvermansen finner interessante, men om du derimot liker å grave i Gessle, Fredriksson og Roxettes historie er dette gull.

Jan Dahle

Nok et arkivraid