Påsketur, ingenting er som påsketur, utbasunerte en av Norges største poeter for 37 år siden. Med de nevnte ordene klingende i skallen er bare å ikle seg turtøy, hvilket for tiden vil si joggebukse og jakke, for temperaturmåleren er langt fra å rope sommer. Den hvisker derimot vår, og da er det bare å legge ut på tur, for ingenting kan vel skjære seg på skjærtorsdag? Les mer «Påsketur»
Er vi der igjen, allerede? Nok et musikkår har fossa forbi, og som vanlig har det vært både oppturer og nedturer, uten at 2019 er et år som blir stående igjen blant de mest minnerike i musikkhistorien. Det er ikke akkurat 1980, for å si det sånn. Gode plater og gode konserter har uansett gitt fine opplevelser, også på tampen av nok et tiår. Les mer «2019: En oppsummering»
Et tiår er ved veis ende, og da passer det seg med et ørlite tilbakeblikk. Man konkluderer dermed kjapt med at som en helhet er nok ikke 2010-tallet en periode som blir stående igjen som revolusjonerende i musikkhistorien, og på mange måter føles det som om det ikke har skjedd mye i løpet av de siste ti åra. Les mer «Ti fra et tiår»
Når undertegnede plukker frem skiver til serien «Objekter i bakspeilet» handler det som oftest om plater man har hatt et nesten livslangt forhold til, og dermed har det stort sett vært tilbakeblikk til åttitallet, med et par sidespor inn på nittitallet. Denne gangen skal det derimot handle om 2000-tallet, og en artist og ei plate denne skribenten først fikk opp øynene for i 2016, nemlig den svenske viserockeren Lars Winnerbäck og hans «Söndermarken». Les mer «En åpenbaring»
Så var tiden inne for årets første tur opp i høydene, hvilket egentlig var passende med tanke på at skyer i stor grad dekte for sola. Dermed ble det ikke steikhett, men samtidig skulle det etter hvert komme noe fuktighet ned fra himmelen. Les mer «To the mountains high»
2018 er ikke et år som på noen måte vil stå igjen som et veldig begivenhetsrikt musikkår, men det til tross har man hatt en del riktig gode konsertopplevelser, og det har vært et par særdeles positive plateutgivelser. Les mer «2018: En oppsummering»
2017 har vært nok et musikkår på det helt jevne, der gamle helter igjen har vist seg som de man må stole på. Det er rett og slett ikke så ofte man hører nye band og artister som overbeviser, men enn så lenge er heldigvis en del av de eldre traverne blant oss, selv om også året vi nå legger bak oss skulle by på noen frafall. Les mer «2017: En oppsummering»
2016 er året som først og fremst vil huskes for de store tapene, og det var mange tunge stunder for musikkelskere de første månedene i år. Ikke før hadde vi begynt å venne oss til tanken om at Lemmy var borte, så kom meldinga om at David Bowie hadde forlatt sitt jordiske liv. Senere tok Prince et brått farvel med oss, og for undertegnede var det ekstra tungt da nyheten om Eagles’ Glenn Freys bortgang kom en tidlig morgen. Les mer «2016: En oppsummering»
Lars Winnerbäck
Oslo, Akershusstranda Arena
6/8-2016
Årets siste konsert på Under Festningen er det Lars Winnerbäck som står for, og med det avslutter dette nye konsertkonseptet på best tenkelige måte. Den svenske viserockeren drar bra med folk, og leverer ei gjennomført god pakke bestående et solid band, en fin sceneproduksjon, og ikke minst en mengde sterke låter. Sånt blir det suksess av. Les mer «Hjemmeseier for en oslovenn»
