2018: En oppsummering

2018 er ikke et år som på noen måte vil stå igjen som et veldig begivenhetsrikt musikkår, men det til tross har man hatt en del riktig gode konsertopplevelser, og det har vært et par særdeles positive plateutgivelser.

På platefronten slo Judas Priest til med ei nesten sjokkerende god plate etter å ha servert en rimelig uinteressant middelmådighet ved forrige korsvei, og med det kunne kvintetten by på sitt beste album på 28 år. «Firepower» er da også den plata som har snurra klart mest her i huset i år.

Like overraskende var det at ei av åttitallets pop-dronninger, Kim Wilde, skulle stå for en kanon av ei skive i form av «Here Come The Aliens». Dama er her tøffere enn noen gang i utrykket, og albumet er fylt opp med fengende låter man har lyst til å høre igjen og igjen.

De to nevnte utgivelsene er de som virkelig står igjen som årets vinnere, men det har heldigvis vært flere gode plater, hvilket lista under her viser. Denne lista er for øvrig i hovedsak fylt opp med gamle helter, og det er ingen hemmelighet at undertegnede sliter med å finne nye artister og band som virkelig engasjerer.

Innen rocken er det fortsatt påfallende hvordan uinteressante band som fremstår som rene kloninger av syttitallets storheter, hauses opp som geniale. Dette understreker vel på mange måter at det i dag er særdeles vanskelig å komme opp med noe direkte nytt som fungerer, i alle fall for de av oss som i utgangspunktet er glad i tradisjonell rock.

Heldigvis kan man da hygge seg med så forskjellige band som Alice In Chains og Arena, som leverer akkurat det man forventer. For undertegnede har det videre vært gledelig å kunne konstatere at TNT – til tross for stor uenigheter om dette blant fansen – kom opp med ei veldig god plate i form av «XIII».

På konsertfronten har det også vært noen gedigne topper, og denne skribenten har generelt sett fått med seg veldig mye bra fra scenene rundt omkring det siste året. Det begynte med et par kvelder med maktdemonstrasjon fra Dream Police på Hard Rock Cafe, og en ny topp ble nådd da Iron Maiden leverte noe av sitt beste noen gang da bandet la ut på sommerens europaturne.

Ingenting kunne uansett toppe Roger Waters, som leverte på sitt ypperste da Pink Floyd-legenden inntok Telenor Arena to kvelder i august. Dette var massivt, både musikalsk og visuelt, og den rake motsetningen til da mannen spilte intimt på Nobels Fredssenter. Å få oppleve begge deler var en opplevelse av de sjeldne.

Når det gjelder konserter blir det for øvrig særdeles spennende å se hvordan det går til sommeren når Tons Of Rock og Trondheim Rocks arrangeres samme helg, og Bergen samtidig besøkes av Foo Fighters. Undertegnede frykter at arrangementene spiser hverandres publikum, og at det som skulle vært nasjonale begivenheter reduseres til lokale arrangementer. La oss håpe jeg tar feil, og at dette blir suksess på alle plan.

Dette var uansett en digresjon, for her og nå er det 2018 som gjelder. I den forbindelse er det ikke til å komme utenom at det er med stor glede at Conception har funnet sammen igjen, og totningene kunne med det by på en riktig god EP. Nå venter vi bare på å få oppleve bandet i konsertsammenheng, hvilket det blir flere muligheter til i året som kommer.

I en verden der folk i mindre og mindre grad kjøper musikk fysisk – selv om LP-ens oppsving har gjort noe med dette – var det utrolig gledelig at Marius Müllers solokatalog endelig ble gitt ut på CD i år. Det hele ble samla i en boks, og nettopp noe lignende burde vært gjort med mange norske artister. Dessverre viste aldri bransjen interesse for dette mens CD-en var et levende format, hvilket understrekes av mangelen på CD-utgivelser av katalogene til blant andre The Kids, Jannicke, Prima Vera, Ole I’Dole og Lars. Det er derfor veldig gledelig at C+C Records gjør en innsats, til tross for et dalende CD-marked.

Musikk gjør seg tross alt best som noe håndfast i hylla, enten det er snakk om CD eller LP. Undertegnede er riktignok av den oppfatning at vinyl i dag er for dyrt, så her i gården er det fortsatt CD-en som gjelder, selv om det også drypper inn noe vinyl i samlinga. Når det gjelder prisnivået kan man for eksempel se på Bruce Springsteens Broadway-utgivelse, der du må ut med omkring tusenlappen for LP-versjonen. Det blir for drøyt.

Innimellom de gode musikkøyeblikkene i løpet av 2018 har det selvfølgelig også vært skuffelser og nedturer, men la oss holde en relativt positiv tone her, og la listene under kort tale for seg på det mindre positive feltet. Det er tross alt den gode musikken, de gode platene, og de gode konsertene, som gjør at man elsker musikk og opplevelsene rundt musikken. Verden er full nok av elendighet til at det ikke er verdt å bruke nevneverdig med tid og energi på musikk man ikke liker.

Godt nytt musikkår.

Jan Dahle

ÅRETS STUDIOALBUM

Judas Priest «Firepower»
Sånn skal metal gjøres.
Kim Wilde «Here Come The Aliens»
Årets største overraskelse.
Alice In Chains «Rainier Fog»
Det tredje sterke albumet etter gjenoppstandelsen.
TNT «XIII»
Det er liv etter Harnell.
Devil’s Hand «Devil’s Hand»
Glimrende nytt samarbeid 1.
Arena «Double Vision»
God klassisk prog.
Uriah Heep «Living The Dream»
Kvintetten er inne i en god stim.
Ljungblut «Villa Carlotta 5959»
Ljung med fullført trilogi.
Dukes Of The Orient «Dukes Of The Orient»
Glimrende nytt samarbeid 2.
Wonderworld «III»
Solid fra en power trio.
The Sea Within «The Sea Within»
Nytt og spennende prog-prosjekt.
The Wheel «2nd & 10»
Ett trinn opp fra debuten.
Ann Wilson «Immortal»
Glimrende coverplate.
Blackberry Smoke «Find A Light»
Fortsatt trivelig sørstatsrock.
Ammunition «Ammunition»
Melodisk og godt.

ÅRETS EP

Conception «My Dark Symphony»
Flott comeback.

ÅRETS LIVEALBUM

Bruce Springsteen – Arkivkonsertene
Arkivet er tydeligvis utømmelig.
Duran Duran «Thanksgiving Live – The Ultra Chrome, Latex And Steel Tour»
Et glimrende tilbakeblikk til 1997.
Bruce Springsteen «Springsteen On Broadway»
Personlig og nært.
David Bowie «Welcome To The Blackout (Live London ’78)»
Solid konsert fra en klassisk periode.
Alice Cooper «A Paranormal Evening With Alice Cooper»
Godt levert fra gamle Alice.

ÅRETS REUTGIVELSER/BOKSER

Marius Müller «Solo 1981-1995»
Endelig på CD.
Ayreon «Into The Electric Castle»
Et av nittitallets beste album er like solid i deluxe-versjon.
Metallica «…And Justice For All»
Mye bra arkivmateriale.
Marillion «Clutching At Straws»
Verdt et kjøp for konsertdiskene 1.
David Bowie «Loving The Alien (1983-1988)»
Ikke mannens beste periode, men likevel med store høydepunkter.
Nazareth «Loud & Proud! – The Box Set»
En samlet katalog til en billig penge.
Bow Wow Wow «Your Box Set Pet»
Bandets komplette diskografi på tre CD-er.
Marillion «Brave»
Verdt et kjøp for konsertdiskene 2.

ÅRETS NYINNSPILLING

W.A.S.P. «Re-Idolized»
Man kan pensjonere originalen.

ÅRETS MEST SKUFFENDE ALBUM

Ace Frehley «Spaceman»
Dette var begredelig.

ÅRETS LÅT

Judas Priest «No Surrender»
Judas Priests beste «poplåt» på 32 år.

ÅRETS VANDALISME

Billy Idol «Vital Idol: Revitalized»
Knapt en skygge av den originale «Vital Idol».

ÅRETS MEST GRUFULLE MUSIKKOPPLEVELSE

Cezinando
Skulle vel egentlig vært på fjorårets liste, men jeg var lykkelig uvitende til like inn i 2018.

ÅRETS DVD/BLU-RAY

Ayreon Universe «Best Of Ayreon – Live»
Glimrende livemateriale, med bidrag fra Arjen selv.
Foreigner «Foreigner With The 21s Century Symphony Orchestra & Chorus»
Kombinasjonen band og orkester på sitt ypperste.
Nena «Nichts Versäumt Live»
Herlig mimrestund.
Thunder «Stage»
Alltid et solid liveband.
David Bowie «Glastonbury 2000»
Historisk godbit endelig på DVD.
Lars Winnerbäck «Ett Slags Liv»
Fin dokumentar.
Marillion «All One Tonight»
Flott konsert fra Royal Albert Hall.
L.A. Guns «Live In Milan»
Stor opptur etter svak plate.
Yes featuring ARW «Live At The Apollo»
Klassisk prog.
Accept «Symphonic Terror»
Klassisk og metal.
Anthrax «Kings Among Scotland»
«Among The Living» er fortsatt fenomenal.

ÅRETS BESTE KONSERTER

Roger Waters, Telenor Arena, Fornebu 15/8
Direkte suverent fra gamle Roger…
Roger Waters, Telenor Arena, Fornebu 14/8
…og den første kvelden var nesten like suveren.
Iron Maiden, Sweden Rock Festival, Norje 7/6
På topp tre blant konsertene jeg har sett med bandet.
Queen + Adam Lambert, Telenor Arena, Fornebu 17/6
For et band, for en låtkatalog, og for en frontmann.
Dream Police, Hard Rock Cafe, Oslo 26/1
Gutta overgikk en glimrende førstekveld på Hard Rock Cafe.
Gåte, Tons Of Rock, Halden 21/6
Bedre enn noen gang.
Toto, Oslo Spektrum, Oslo 16/2
Lukather & Co. skuffer svært sjelden.
Lars Winnerbäck, Salt, Oslo 4/8
En flott sommeropplevelse i Oslo.
Dream Police, Hard Rock Cafe, Oslo 25/1
Solid, men de kunne visst enda bedre.
Jeff Lynne’s ELO, Oslo Spektrum, Oslo 14/9
For ei hitpakke.
Bat Out Of Hell – The Musical, Dominion Theatre, London 22/10
Jim Steinmans musikal er ypperlig underholdning…
Bat Out Of Hell – The Musical, Dominion Theatre, London 20/10
…og det selv om casten varierer noe fra kveld til kveld.
Seigmen, Rockefeller, Oslo 19/12
godt tilbakeblikk til de tidlige dager.
Stage Dolls, Trallaus, Blaker 29/6
Endelig med den etterlengta restaureringa av setlista.
Yes featuring ARW, Sweden Rock Festival, Norje 9/6
Yes versjon 2 leverte bra.
Den Du Veit – Marius Müller 60, Rockefeller, Oslo 20/6
En flott hyllest til en stor mann.
Alice In Chains, Tons Of Rock, Halden 21/6
Gutta leverer ikke bare på plate.
Brian Downey’s Alive And Dangerous, Sweden Rock Festival, Norje 6/6
Mimrestund med originaltrommis.
Trine Rein, Olsen, Oslo 20/1
For en stemmeprakt.
Ljungblut, Kulturkirken Jakob, Oslo 12/11
Fin melankoli fra et band som spiller alt for lite.
Joe Bonamassa, Oslo Spektrum, Oslo 28/9
En ypperlig kveld for gitarelskere.
Rose Tattoo, Sweden Rock Festival, Norje 7/6
Sånn skal rock’n roll leveres 1.
The Carburetors, John Dee, Oslo 14/12
Sånn skal rock’n roll leveres 2.
FM, Rockefeller, Oslo 27/9
Supportbandet som vant.
Trine Rein, Årvoll Gård, Oslo 15/10
Neddempa og fint.
Lars Winnerbäck, Trädgårdsföreningen, Göteborg 14/7
Sveriges beste artist fungerer selvfølgelig også i en svensk park.
The Dead Daisies, Parkteatret, Oslo 21/4
Løfter seg fra platene.
Blackberry Smoke, Sentrum Scene, Oslo 25/10
Trivelig live også.
Judas Priest, Sweden Rock Festival, Norje 9/6
Et rørende møte med Glenn Tipton.
a-ha, Kirketorget, Kongsberg 6/7
Hitparade på jazzfestival.

ÅRETS MEST SKUFFENDE KONSERTER

Gene Simmons Band, Gröna Lund, Stockholm 2/6
I hovedsak kjedelig og forutsigbar setliste, og ellers noen uinspirerte versjoner av spennende låter.
Metallica, Telenor Arena, Fornebu 2/5
Ødelagt av elendig lyd.

ÅRETS MEST BEGREDELIGE KONSERTOPPLEVELSER

The Grandmothers Of Invention, John Dee, Oslo 12/5
Etter ca. den 14. xylofonsoloen fikk jeg nok, og forlot for første gang en konsert før den var over.
Frida Ånnevik, Salt, Oslo 4/8
Noen ganger er man bare på feil sted.

ÅRETS MEST LANGDRYGE KONSERT

Guns N’ Roses, Valle Hovin, Oslo 19/7
Uten endeløse soloer og mengder med coverlåter kunne dette vært godkjent.

ÅRETS SOLOHELVETE

Testament, Rockefeller, Oslo 15/3
En ellers god konsert med festbrems etter festbrems.

ÅRETS MEST INTIME

Roger Waters, Nobels Fredssenter, Oslo 13/8
Kontrastene blir ikke større enn dette i forhold til megashowet i Telenor Arena.

ÅRETS KRASJ

Jeff Lynne’s ELO og Zeromancer i Oslo samme kveld
To av årets største konsertbegivenheter i Oslo fant sted samme kveld. Jeg rakk fire låter med Zeromancer.

ÅRETS DETTE VIL VI HA MER AV

Zeromancer-konserter
Låtene jeg fikk med meg på Parkteatret gjorde ikke abstinensene mindre.

ÅRETS INTERVJUOBJEKTER

Kim Ljung (Ljungblut)
Som alltid fikk man en god samtale med Kim.
Ronni Le Tekrø (TNT)
En positiv Ronni om nåtiden og fortiden.

ÅRETS JUBILANT

Dag Ingebrigtsen
60 år er ingen alder. Vi satser på 60 år til i rockens tjeneste.

ÅRETS COMEBACK

Conception
Dette har vi venta på lenge.

ÅRETS FOTTUR

Romsås-Lusevasan tur/retur 23/7
Årets villeste tur foregikk ved Ustedalshavet og opp i Ustedøla, men den er ikke dokumentert. En villsportur til Lusevasan er derimot foreviga.

Reklame
2018: En oppsummering