David Bowie «Welcome To The Blackout (Live London ’78)»
Parlophone

Det ser ut til kunne bli en tradisjon at det graves i David Bowie-arkivet i forbindelse med Record Store Day, og at den aktuelle vinylutgivelsen finner veien ut på CD-markedet noen måneder senere. I år er det opptakene fra turneavslutninga i London 1978 det er børsta støv av, og dermed kan fansen glede seg.

Det skal påpekes at etter hvert som konsertalbumet «Stage» opp gjennom åra har blitt utvida, har dette resultert i at vi allerede sitter med et relativt komplett bilde av den da aktuelle «Isolar II»-turneen. Sånn sett kan man kanskje si at «Welcome To The Blackout (Live London ’78)» kan bli overflødig for noen, men det hindrer ikke dette i å være ei solid liveskive.

Den i hovedsak instrumentale «Warszawa» åpner konserten på sitt småmystiske vis, før hovedpersonen selv entrer lydbildet for fullt i «Heroes». Herfra og ut er dette 107 minutter med syttitalls-Bowie på sitt ypperste.

Låter som «What In The World», «Sense Of Doubt», «Soul Love» og «Alabama Song» mikses utover i den todelte konserten med opplagte klassikere som «The Jean Genie», «Fame», «Ziggy Stardust» og «Station To Station». Sånn sett blir dette et godt innblikk i Bowies syttitall, der den først delen har et fokus på de da to utgitte albumene i Berlin-trilogien, mens den andre delen fokuseres rundt «The Rise And Fall Of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars».

Det hele er fremført av et suverent band bestående av blant andre gitaristene Carlos Alomar og Adrian Belew, tangentist Roger Powell og fiolinist Simon House, og dermed er vellyden et faktum. Samtidig er det en viss råskap over det hele, hvilket et spor som «Blackout» fremviser.

En strålende «Sound And Vision» får sin livedebut her, og er sånn sett et tillegg til hva vi finner på «Stage». Også den avsluttende «Rebel Rebel» er ny i forhold til nevnte album, men et annet vesentlig poeng er at der «Stage» er innspilt i flere byer tidligere på turneen, gir «Welcome To The Blackout (Live London ’78)» lytteren et innblikk i to påfølgende kvelder fra en og samme by. Sånn sett snakker vi her om noe som på sin måte er mer helhetlig, og en mer konsentrert dokumentasjon.

Jan Dahle