Når de døde vågner


Ann Wilson «Immortal»
BMG

Hearts Ann Wilson tar en Hollywood Vampires, og gir ut et album der hun covrer avdøde helter. Dama har valgt låter fra et vidt spenn av artister, og ikke nødvendigvis de mest opplagte komposisjonene heller. Med det vekkes en del godlåter til live, samtidig som Wilson overrasker med faktisk å styre unna Led Zeppelin.

Vi skal helt tilbake til 1963, og Lesley Gores hit «You Don’t Own Me» – også gjort av blant andre Joan Jett – innledningsvis. Dette låter riktig flott, med et småseigt rockeuttrykk. Her gjester for øvrig Gov’t Mules Warren Haynes med godt gitarspill, og han dukker opp igjen for å sette sitt preg på Tom Pettys neddempa «Luna».

Wilson har også invitert tidligere samarbeidspartner Ben Mink for å legge fiolin på en stillferdig og småjazza «A Thousand Kisses Deep» (Leonard Cohen), og den rolige og litt pompøse «Back To Black» (Amy Winehouse). Sistnevnte er så fersk som fra 2006, hvilket understreker tidsspennet Wilson strekker seg over på «Immortal».

Når tiden er inne for å minnes Chris Cornell er det ikke Soundgarden som står på agendaen, men derimot Audioslaves fine «I Am The Highway». Her er det et akustisk uttrykk som gjelder, og igjen fungerer det bra. Ann synger godt, og det krydres med tverrfløytesolo. Også George Michaels «A Different Corner» har et roligere preg, men samtidig skjer det mye i lydbildet.

Dama rocker hardere når hun byr på en røff og dynamisk versjon av David Bowies glimrende «I’m Afraid Of Americans», mens det er en viss tyngde i Creams «Politician». Når Glenn Frey hedres med Eagles’ «Life In The Fast Lane», får vi en annerledes og veldig god versjon av klassikeren, som gir låta en helt ny dimensjon.

Gerry Raffertys «Baker Street» avslutter Wilsons hyllest til sine avdøde kolleger, og «Immortal» er som en helhet et vellykka prosjekt, der dama gjør det utvalgte materialet på godt vis. Sånn skal ei coverplate gjøres.

Jan Dahle

Reklamer
Når de døde vågner