Tilbake til nittitallet

Det var særdeles gledelig da det for en tid tilbake tikka inn ei melding om at Conception har gjenoppstått, og at totningene jobber med ny musikk. I påvente av kommende livstegn fra kvartetten passer det seg å ta et tilbakeblikk til nittitallet, og med det sette fokus på bandets beste skive, «In Your Multitude».

Det var i 1991 Conception platedebuterte med «The Last Sunset», men lite ved det albumet skulle tilsi at noe stort var på gang. Låtmaterialet var for svakt, og vokalist Roy S. Khantatat – som etter hvert skulle forkorte navnet til Roy Khan – var langt unna å være en god metal-vokalist. Dette var rett og slett et umodent band, men gitarist Tore Østby var likevel et lyspunkt i det hele.

To år senere tok Conception et kjempeskritt opp og frem da «Parallel Minds» ble sluppet, der låter som «Water Confines», «Roll The Fire» og «My Decision» fremviste et band som hadde vokst mye siden debuten. Nå var Roy Khan, Tore Østby, Ingar Amlien og Arve Heimdal på god vei mot å gjøre noe riktig stort.

Året er så 1995 når Conception slipper «In Your Multitude». Med seg på laget har gutta nå produsent Tommy Newton – som også gjorde «Parallel Minds» – og tangentist Trond Nagell-Dahl, og sammen skulle de skape et suverent album.

Tore på Smuget 25. april 1995.

Med «Under A Mourning Star» setter Conception standarden på «In Your Multitude», og her drar Heimdal etter hvert av gårde i et spennende rytmelandskap. Khan har nå blitt en ypperlig vokalist for Conception, og fremgangen fra den famlende debuten er formidabel. Samtidig er bandet nå i mål som komponister. Til slutt har vi så Østby, som briljerer fra A til Å på plata.

Nettopp gitaristen gjør utrolig mye av «In Your Multitude», der han er en ustoppelig kilde av gromme riff, og suverent solospill. Det groover seriøst når mannen riffer i vei på «Missionary Man», der et stødig komp fra Heimdal og Amlien også driver låta fremover. På toppen ligger Khan, og viser hvorfor han skulle ha en stor fremtid også utenfor landets grenser.

Mye av hemmeligheten er uansett at låtmaterialet er særdeles sterkt på plata, der Conception kombinerer god melodibruk med det progressive og spennende arrangementer. Dette gjør at plata aldri blir i nærheten av kjedelig, der variasjonen er god.

Med «Retrospect» bys det på et luftigere utrykk, der tangentene får en del plass. Tyngden kommer inn i bildet igjen når Østby riffer i gang «Guilt», som er et av flere tilfeller der mannen går Zakk Wylde en høy gang når det kommer til overtoner.

I motsatt ende av gitaristskalaen befinner Østby seg når han plukker på den akustiske gitaren i balladen «Sanctuary». At mannen også behersker denne siden ved gitarspillet har det aldri vært tvil om. Dette er også med på å bygge opp under albumets mangfold.

Roy på Smuget 25. april 1995.

Det går videre over i Conceptions mer tekniske sider, der Heimdal virkelig kommer til sin rett, når «A Million Gods» proger seg opp mot åtte minutter. Khan leverer spennende melodilinjer, og Østby strør om seg med imponerende gitarpartier, der flamenco-inspirasjonene også dukker opp. Samtidig blir det rom for samspill mellom gitaristen og Nagell-Dahl, før Heimdal og Amlien skaper et drivende komp bak Østbys soloutflukt. Denne komposisjonen har alt Conception står for.

«Some Wounds» følger, og igjen driver gitarriffet mye av låta. Refrenget er melodiøst, og en kontrast til Heimdal som i samme sekvens løper av gårde. Dette skaper en ypperlig dynamikk til de småtunge versa. Her finner også Amlien et parti der han får dominere lydbildet – «Solar Serpent» gir også mye spillerom for bassisten – og det er i det hele tatt udiskutabelt at «In Your Multitude» er ei plate der alle bandets medlemmer skinner.

Tittelsporet setter punktum for «In Your Multitude», og dette er et kutt som er relativt rolig av seg. Sånn sett avsluttes det litt stillferdig, selv om Østby også her finner plass til god riffing, og selvfølgelig godt solospill, mellom Khans gode vokalbruk. Dette er dermed en fin måte å komme ned på bakken igjen mot slutten av ei heftig skive.

Det siste bildet, og flagget på halv stang. Backstage Lusa Rock Cafe rett før showtime 14. november 1997.

I 1997 slapp Conception den gode «Flow», og med det var det også over. 14. november samme år gjorde bandet sin siste konsert på Lusa Rock Cafe i Oslo, før en kort gjenoppstandelse fant sted i 2005, da bandet blant annet spilte på Scream Magazines 15-årsjubileum. Ellers har det vært stille fra Conception i 20 år, mens gutta ellers har drevet med blant annet Kamelot, A.R.K., Crest Of Darkness og Glow. Vi snakker altså om et etterlengta comeback.

Velkommen tilbake, gutter.

Jan Dahle

Reklamer
Tilbake til nittitallet