Vel blåst


Pulse Of Floyd «Live At The Fortress»
Pulse Of Floyd

Pulse Of Floyd er en Pink Floyd-hyllest fra Østfold som har holdt det gående siden 2007, og som visstnok leverer ei fullverdig visuell pakke. Da bandet så inntok Akershus festning i samspill med Forsvarets Stabsmusikkorps sommeren 2017 ble denne begivenheten festa til disk, og «Live At The Fortress» er tilgjengelig både som CD og DVD. Her tar vi for oss førstnevnte format.

For at det skal være noe poeng for et tributeband å gi ut plate må det gjøres noe ekstra ut av det, og nettopp ved at Pulse Of Floyd her utvider lydbildet med fullt blåseensemble gjøres nettopp det. Det hele innledes dermed med åpningstrompeten fra «The Wall», der det så drar seg over i «In The Flesh», som låter svær og pompøs i dette arrangementet.

Repertoaret er ikke overraskende mye basert rundt Pink Floyds tre suverene syttitallsplater, «The Dark Side Of The Moon», «Wish You Were Here» og «The Wall», men også den Roger Waters-løse perioden er representert i form av blant andre «What Do You Want From Me», og den glimrende «Learning To Fly».

Dag Enggravs vokal fungerer i all hovedsak bra, der han også hjelpes av en trio av damer, der vi blant andre finner suverene Eva Iselinn Erichsen. Damene får da også sitt glansnummer i form av «The Great Gig In The Sky». Samtidig leveres det godt på instrumentalsiden, og selv om gitarene ikke er helt David Gilmour, låter det godt.

Produksjonsmessig låter dette fint, der den faste Pulse Of Floyd-gjengen altså utvides med Forsvarets Stabsmusikkorps, og Lars Erik Gudims arrangementer gir låter som «Money», «High Hopes», «Mother» og «Shine On You Crazy Diamond» en ekstra dimensjon.

Samtidig har Pulse Of Floyd et gjennomarbeida og detaljert lydbilde, der småting som vokalekkoet i «Nobody Home» er på plass. Underveis gjør da også Pulse Of Floyd blant andre «Wish You Were Here» og «Have A Cigar» uten hjelp fra blåserne, hvilket gir et godt innblikk i hvordan tributen normalt låter.

Med Forsvarets Stabsmusikkorps på plass er dette en ypperlig anledning til å gjøre «Atom Heart Mother», men kun et lite utdrag blir fremført. Dette er litt synd, men hele verket kunne kanskje blitt i meste laget for deler av publikum. Da er det tryggere når det følges på med «The Happiest Days Of Our Lives» og «Another Brick In The Wall (Part 2)».

Med «Comfortably Numb» og «Run Like Hell» avslutter Pulse Of Floyd og medmusikanter konserten på solid vis, og med det er en riktig god hyllest til et av tidenes største og beste band avlevert. Om man så vil velge å sitte hjemme i stua og høre på en hyllest-CD når originalen står litt lengre bort i hylla er mer usikkert, men om ikke annet vitner «Live At The Fortress» om at Pulse Of Floyd ganske sikkert vil gi deg en riktig god konsertopplevelse om muligheten til å se bandet byr seg.

Jan Dahle

Vel blåst