The Dead Daisies
Oslo, Parkteatret
21/4-2018

The Dead Daisies er utvilsomt et av rockens virkelige superlag, der medlemmene har bakgrunn fra blant andre Dio, Whitesnake, Mötley Crüe og Journey. Dette betyr at det legges et solid fundament av rytmeseksjonen bestående av bassist Marco Mendoza og nyrekrutterte Deen Castronovo på trommer. Førstnevnte er Bill Wymans rake motsetning, der han gjør sitt beste for å stjele oppmerksomheten helt fremme på scenekanten.

Fra første stund av konserten – der det åpnes med «Resurrected» og «Rise Up» fra den rykende ferske «Burn It Down» – regjerer gitarist Doug Aldrich, og hans riffing og solospill er i aller høyeste grad med på å løfte bandets materiale. Låtmessig lever nemlig ikke The Dead Daisies helt opp til hva man kan forvente fra et slikt lag, men bandets ypperlige evne til å fremføre sin musikk live gjør likevel dette til en særdeles solid konsert.

Mye av æra for nettopp det ligger hos vokalist John Corabi, som synger suverent, og samtidig er en strålende frontmann. Han skravler i vei med en vinnende løssluppenhet mellom låtene, og skaper godstemning på Parkteatret. Til slutt har vi stakkars David Lowy, som er mannen bak The Dead Daisies, men som like fullt må finne seg i å spille femtefiolin i sin egen kvintett. Både spillemessig og som scenepersonlighet blir australieren totalt overkjørt av gutta han har rundt seg, og man legger dermed knapt merke til hans tilstedeværelse.

The Dead Daisies kjører på i nesten to timer, med et sett i hovedsak basert rundt bandets to siste album. Med «Make Some Noise» får Corabi liv i publikum, mens «Song And A Prayer» blir konsertens første høydepunkt. «Dead And Gone» byr på sin side på tung riffing fra Aldrich og et godt groove. Her spiller for øvrig Lowy en liten solosnutt, bare for å bli satt i skyggen igjen når Aldrich tar over.

Underveis slipper Aldrich til med en liten enmannssekvens, der han blant annet finner frem sliden, og viser med det sine mer bluesa sider fra Whitesnake-tiden. En drepende kjedelig trommesolo blir vi også servert, men ellers handler kvelden om låter som «Last Time I Saw The Sun», «Leave Me Alone» og «Long Way To Go». Talkboxen får en fremtredende rolle i «With You And I», og The Rolling Stones’ «Bitch» passer inn i Corabis rekke av låter som omhandler hans opplevelser med diverse bitcher gjennom livet.

Bandintroduksjonen gjøres ved at små snutter fra rockeklassikere som «The Boys Are Back In Town», «Rock And Roll All Nite» og «Heaven And Hell» spilles, før bandet igjen pøser på for fullt med den kjappe «Mainline». Mer dynamisk blir det når Aldrich finner frem doublenecken til «Judgement Day», mens covere av «Midnight Moses» og «Highway Star» også dukker opp i siste del av konserten. Det hele er altså upåklagelig fremført, og med det løfter The Dead Daisies seg mye i forhold til bandets skiver.

Jan Dahle