Dette holder ikke


Dokken «Return To The East Live (2016)»
Frontiers

Høsten 2016 ble den klassiske Dokken-besetningen gjenforent, for i hovedsak en turne i Japan. Dokumentasjonen fra denne korte gjenoppstandelsen er nå ute på Blu-ray, CD/DVD, og vinyl, men det er ikke direkte overbevisende det vi får servert.

Tittelen indikerer at vi her har med oppfølgeren til det klassiske livealbumet «Beast From The East» fra 1988 å gjøre, men kvalitetsmessig er vi langt unna. Don Dokken er i dag en sliten mann, og selv om han ikke synger så ille som frykta her – vi aner vel en smule studioreparasjoner – låter det ikke alltid veldig bra. Den normalt nydelige «Alone Again» er rett og slett fæl.

Bandet ellers er derimot bra, og George Lynch gjør som alltid mye flott på gitaren. Bassist Jeff Pilson er også suveren, og understreker hvorfor han i en årrekke har styrt det musikalske i Foreigner. Sånn sett er det gode sider også ved denne utgivelsen.

Gromlåter er det også i fleng, og «Tooth And Nail», «Into The Fire», «It’s Not Love», «Dream Warriors» og «In My Dreams» er i utgangspunktet mesterlige eksempler på melodisk rock. Problemet er at med en mindre god mann i front vil vi alltid foretrekke eldre versjoner. En ting er uansett at alderen innhenter bandets medlemmer, men at det i tillegg skal produseres et makkverk av en videoproduksjon er utenfor denne skribentens fatteevne.

For det første er det meste av materialet innspilt under bandets oppvarmingskonsert i Sioux Falls, mens det klippes inn publikumsbilder fra Loud Park-festivalen i Saitama. Dette matcher tittelen dårlig, og ikke kan bandet dekke seg bak humor heller, slik S.O.D. kunne da de spilte inn sin «Live At Budokan» i New York.

Enda verre er det at det mellom låtene klippes brått, eller fades, så det er ikke gjort noe forsøk på å få dette til å fremstå som en helhet. Også mellomsnakk er i all hovedsak utelatt, samtidig som bildene ofte ikke er i synk med lyden, hvilket igjen gir et inntrykk av mye studiofiksing. I tillegg er det brukt dårlig, og ekstremt utdaterte, effekter underveis. Det oser i det hele tatt amatørproduksjon lang vei.

De fire siste låtene er tilsynelatende fra Loud Park, selv om det også her klippes inn noen bilder fra Sioux Falls. Etter en time er uansett konsertmaterialet over, og da gjenstår tre kvarter med behind the scenes-stoff. Her er det mye uryddig filming, og klipp som nærmest bare er slengt sammen, uten en tanke bak redigering og historiefortelling.

CD og LP byr på mye det samme, men låtrekkefølga er stokka om. Her er henger også spora sammen, så man får en mer helhetlig konsertfølelse. På alle måter fungerer dermed dette bedre enn den visuelle versjonen, men Don sliter selvfølgelig her også.

To akustiske innspillinger er lagt på, og fenomenale «Heaven Sent» fungerer ganske bra. Også den mer anonyme «Will The Sun Rise» gjør seg greit i denne versjonen.

Av størst interesse er uansett det nye studiosporet, «It’s Another Day», og dette blir helt godkjent. Vi snakker definitivt ikke om en ny klassiker, men det låter utvilsomt Dokken. Kanskje kunne det vært håp for ei ny skive fra denne besetningen.

Jan Dahle

Reklamer
Dette holder ikke