Alice In Chains
Halden, Tons Of Rock
21/6-2018

Mange så nok for seg at Alice In Chains definitivt var historie da Layne Staley i 2002 – i likhet med etter hvert mange av sine grunge-kolleger – ble offer for sitt eget misbruk, og døde en alt for tidlig død. Bandet skulle likevel gjenoppstå tre år senere, og med to sterke album har Seattle-rockerne bevist at det så absolutt er liv etter Staley. Dermed skal det også være duka for en god konsertopplevelse når Alice In Chains finner veien opp på Fredriksten festning.

At William DuVall er en verdig arvtaker for Layne Staley har han for lengst bevist, og når bandet drar i gang konserten med åpningstroikaen fra «Dirt» – riktignok noe omstokka – bør enhver skeptiker bli overbevist. Vokalharmoniene mellom DuVall og Jerry Cantrell sitter som de skal, og det er dermed ikke noe å si på fremførelsen av åpneren «Rain When I Die» og den påfølgende «Them Bones».

«Facelift» og «Dirt» står, ikke overraskende, i fokus, og ikke mer enn fire låter fra DuVall-perioden er på spillelista i kveld. Med «Check My Brain» understreker kvartetten uansett at også dette materialet gjør seg bra i konsertsammenheng. Med et blytungt bassdriv fra Mike Inez blir «Again» deretter et av kveldens høydepunkter, og den nevnte tyngden skal stadig dukke opp utover i konserten.

Det plukkes også litt EP-materiale, og «Nutshell» roer det litt ned, der DuVall finner frem den akustiske gitaren, mens Cantrell leverer sin fineste solo for kvelden. «Hollow» byr på sin side på det nevnte tunge uttrykket, og Alice In Chains låter virkelig tøft når bandet legger seg på denne linja.

DuVall veksler mellom det å både spille gitar og synge, og å være en ren vokalist, men han overlater også fokus til Cantrell når gitaristen tar frontmannrolla i «Stone». Gitaristen er ellers ikke av det utadvendte og viltre slaget, der han i all hovedsak holder seg på høyre side av scena, og kikker ned på gitaren.

Når det nærmer seg slutten av konserten kommer det en perlerad av klassikere, som brytes opp av den rykende ferske «The One You Know». Dermed blir bandets siste singel litt inneklemt mellom «I Ain’t Like That», ypperlig kombinasjon av riff og melodibruk i «Man In The Box», og «Would?». En sterk avslutning følger i form av «Rooster», og med det har Alice In Chains inntatt pallplass på årets Tons Of Rock.

Full rapport fra Tons Of Rock kommer i Scream Magazines augustnummer.

Jan Dahle