Conception «My Dark Symphony»
Conception Music

21 år har gått siden Conception slapp «Flow», og 21 år har gått siden bandet sa takk for seg. Med unntak av et par gjenforeningskonserter i 2005 har det altså vært stille fra bandet i over to tiår, men nå er kvartetten tilbake med EP-en «My Dark Symphony».

Mye har skjedd for vokalist Roy Khan siden Conceptions avskjedskonsert på Lusa Rock Cafe 14. november 1997, og i løpet av 13 år i front for amerikanske Kamelot bygde nevnte band seg opp til å bli et solid navn i metal-miljøet verden over. Dette drar Conception utvilsomt nytta av i dag, hvilket ble tydeliggjort da bandet møtte fansen som har forhåndskjøpt «My Dark Symphony» i Oslo sist lørdag. Det var nemlig en internasjonal tilhengerskare som hadde tatt turen til Tigerstaden.

Der fikk fansen en første lytt til «My Dark Symphony», men singelen «Re:Conception» hadde et par uker tidligere gitt en første smakebit på hva Conception står for i 2018. Singelen inneholder for øvrig ett spor som ikke er med på EP-en, hvilket gjør at det nå foreligger i alt sju nye kutt med bandet, om vi regner med introen. Sånn sett kunne gutta godt gjort et par låter til, og heller servert et album enn en EP, men det er nå en gang slik orkesteret har valgt å gjøre det.

Introen «Re:Conception» åpner skiva, før det er rett over i «Grand Again». Her riffer gitarist Tore Østby det hele i gang, og trommis Arve Heimdal slår teknisk i vei på trommene. Sistnevnte setter da også et sterkt preg på plata, med sin ofte heftige rytmebruk. Østby står på sin side for velkjent gitartraktering både på riff og solosiden, hvilket selvfølgelig er et like vesentlig element i dag som på nittitallet.

På toppen av dette har vi så Roy Khan, som i åpningssporet har lagt litt overstyring på vokalen. Dette viser seg å fungere godt, men vi snakker utvilsomt om ei låt som trenger et par runder for å sette seg. Dette gjelder for øvrig flere av spora, men nettopp det er ofte en positiv ting for ei plates levetid, så la oss håpe det gjelder også for «My Dark Symphony».

Det roes litt ned med «Into The Wild», der koringene er fremtredende, mens Tore igjen holder godt liv i låta med sin riffing. Khans følsomme vokallinjer sitter godt, og enten du har et forhold til mannen gjennom Conception eller Kamelot får du akkurat det du forventer av gullstrupen. Samtidig er de progressive elementene fortsatt på plass i bandets musikk, så selv om dette er et oppdatert Conception, er det utvilsomt samme band.

«Quite Alright» er melodiøs, med platas mest fengende refreng, samtidig som Heimdal underveis slenger inn herlig rytmebruk, og Tore byr på et småheftig soloparti. Gutta leverer virkelig, og i den sammenheng må vi ikke glemme bassist Ingar Amlien, som til tross for at han ikke er like fremtredende som den resterende trioen, er en viktig brikke i bandet.

Platas ballade er «The Moment», som åpner stille og rolig med piano, men som bygger seg opp mot refrenget. Samtidig krydres det med orkestrering, og et heftig instrumentalparti avsluttes med at det hele får et preg av Østen. Nå er vi også der Østby virkelig får utfolde seg med blant annet inspirasjoner fra Grieg, og altså gitarplukking med japanske tendenser, i motsetning til flamenco-inspirasjonene han gjerne benytta seg av på tidligere plater.

Det er småsymfoniske elementer å spore når tittelkuttet avslutter «My Dark Symphony», og dette er det litt episke verket på plata. Igjen er det relativt rolig, men EP-en er som en helhet likevel variert. Nå avslutningsvis handler det uansett om det litt følsomme i Roys stemme, og igjen er melodibruken god, der låta smyger seg inn under huden etter et par gjennomhøringer.

Med det kan vi konkludere med at Conception har levert veldig godt på sitt comeback, og selv om man altså skulle ønske seg et fullt album er «My Dark Symphony» en veldig god begynnelse. Skiva selges for øvrig først og fremst gjennom bandets nettside, http://www.conceptionmusic.com. Når du først er inne og bestiller, så plukk også med singelen «Re:Conception», for ekstrasporet «Feather Moves» er også verdt å ha.

Jan Dahle