Ljungblut
Oslo, Kulturkirken Jakob
12/11-2018

Etter helgas to kvelder i Tønsberg har Ljungblut funnet veien til Oslo og Kulturkirken Jakob, der bandet skal gjøre sin aller første fulle konsert utenfor hjembyen. Lokalet viser seg å skape den riktige atmosfæren rundt en Ljungblut-konsert, og med det ligger alt til rette for en fin opplevelse.

Det åpner fortsatt sart med «Kast Blomstene På», og Ljung legger sjela i vokalen. På sin høyre side har han gitarist Dan Heide, som utvilsomt er en veldig viktig brikke i bandet, der han gjennom hele konserten legger stemningsfulle og gode gitarer. Det gjelder enten han plukker på strengene eller lar EBow-en hjelpe ham med å skape de flotte, svevende gitartonene som er en så viktig del av Ljungbluts lydbilde.

«Til Warszawa» blir kveldens første store høydepunkt, og «Ikke Alle Netter Er Like Sorte» og «Migraine Sky» er andre topper i konsertens første del. Sistnevnte er helt nede uttrykksmessig, og samtidig byr Terje Johannesen på forsiktig trompet. Dette er bare nydelig. Litt røffere låter det med det programmerte uttrykket i Seigmens «The Modern End», før Ted Skogmann tar kommandoen når han spiller rytmene til «Medaillon» på tammene, og mannens tromming setter også et sterkt preg på «Satellitt».

Siden premieren på miniturneen er heldigvis pausa fjerna, hvilket gir en bedre helhetsopplevelse. Settet vi blir servert er for øvrig mye det samme som på fredag, men litt omstokking er gjort. Samtidig er det en Ljung som er løsere i snippen som åpenbarer seg i kveld. Dette fungerer bra innimellom den alvorstunge musikken, og når det blir tekniske problemer med Sindre Pedersens bass skravler Kim dette uhøytidelig bort.

Samtidig byr det musikalske på mengder med gode øyeblikk, der «En Vakker Ide» og «Tempelhof» er blant disse. Særdeles pent blir det med «Is There Another Way Out», og når Ljung synger et parti helt uten backing er dette så nakent som det kan få blitt, før det sklir over i «Dråben».

Mot slutten blir det litt mer rocka når «The Silence Inbetween» byr på et heftigere uttrykk, og «Ohnesorg» utvikler seg mot en liten lydvegg. Sistnevnte kunne ikke vært plassert noe annet sted i settet enn helt på tampen. Det er riktignok ikke helt slutt, for «Hasselblad» kommer nok en gang som ekstranummer, og med det avslutter Ljungblut en solid konsert helt på topp. Samtidig har Ljung og kvintetten rundt ham tilført det lille ekstra som mangla fredag.

Jan Dahle