Blackberry Smoke
Oslo, Sentrum Scene
25/10-2018

Med «Nobody Gives A Damn» går Blackberry Smoke umiddelbart ut med ferskt materiale, og det skal bli hele seks låter fra årets utgivelse, «Find A Light», i løpet av den to timer lange seansen. Settet ellers er en god miks fra alle bandets skiver, med unntak av debuten.

Trivelighetsfaktoren ligger over det hele fra første stund, og lyden er god. Når gutta da slenger ut godbiten «Six Ways To Sunday» allerede som andre låt, og Brandon Stills piano konkurrerer med Charlie Starrs og Paul Jacksons gitarer, er dette så fornøyelig som det kan få blitt. På venstre side av scena har vi så bassist Richard Turner, som ikke gjør noen visuelle sprell, der han nærmest gjemmer seg bort bak skjegg og hår. Bakerst sitter så trommis Brit Turner, og slår stødig under hatten.

Instrumenteringa er typisk sørstatsrock, der Starr finner frem sliden i blant andre «Good One Comin’ On», mens «Waiting For The Thunder» gir Still muligheten til å by på Hammond-solo. Alt dette sitter godt, og «Let It Burn» blir videre et høydepunkt, der en jamaktig intro innleder låta. Nettopp disse jammene kan i løpet av konserten bli litt langdryge, men så er det også kveldens eneste ankepunkt. «Sleeping Dogs» dras også ut i en lang jam, der det i tillegg blir plass til en del av The Beatles’ «Come Together».

Det roes ned med «Medicate My Mind», mens den melodiske «Run Away From It All» blir nok en vinner. Når denne kvintetten er på sitt mest melodiske er bandet også på sitt absolutt ypperste, og med country i «Too High» er dette ren kos. «Restless» byr på sin side på dynamikk og orgelsolo, mens Starr – som for øvrig gjør mye godt på sologitaren – finner frem den akustiske gitaren til «Lay It All On Me» og «Ain’t Got The Blues».

Sistnevnte får publikum med på allsang, mens Still tilfører en pianosolo. Alt dette fungerer bra, og når det blir tyngre med «Flesh And Bone» dras det hele i en helt annen retning, med stort hell. Her slipper for øvrig også Jackson til med litt solospill. «One Horse Town» er videre nok en godbit med akustiske elementer, før tempoet økes med «I’ll Keep Ramblin'».

Ekstranummersekvensen bærer litt preg av jam som igjen blir litt langdryg, men «Free On The Wing» – tilegna Gregg Allman – er fin nok når den kommer i gang. «Ain’t Much Left Of Me», med et innslag av Lynyrd Skynyrds «Mississippi Kid», avslutter så en konsert som i all hovedsak har vært riktig god.

Jan Dahle