Judas Priest
Norje, Sweden Rock Festival
9/6-2018

Tidligere i år slapp Judas Priest sitt beste album på en mannsalder, «Firepower», og alt så lovende ut for den nærmeste fremtiden, men så ble det annonsert at gitarist Glenn Tipton grunnet Parkinsons sykdom ikke kunne gjøre den kommende turneen. Produsent Andy Sneap ble henta inn som reservegitarist, og det er dermed et litt amputert Judas Priest som inntar scena på Sweden Rock Festival, der vi nå er nede i to medlemmer fra glansdagene.

Det er tittelsporet fra den ferske «Firepower» som åpner kveldens konsert, og Rob Halford kommer inn ikledd sølvjakke, samtidig som han viser at det vokalmessige sitter greit. Mannen er ikke like solid som på forrige turne, men fortsatt bedre enn ofte ellers de siste 15 åra. Bevegelsesmessig er han heller ikke der han var på forrige runde. Nå blir det ofte til at han bare tar noen skritt bakover på scena, der han ellers stort sett holder seg ved monitorene sine.

Musikalsk fungerer det også greit, men Sneap blir nok litt anonym. På den annen side har Richie Faulkner virkelig funnet sin plass i bandet, der han drar mengder med soloer, samtidig som han også personlighetsmessig fyller godt ut på scena når Halford ikke er på sitt mest aktive.

Med «Grinder» og «Sinner» følger bandet den gode åpninga med klassikere som ikke blir spilt alt for ofte, og gutta har i det hele tatt noen overraskelser å by på utover i showet. «Bloodstone» og «Freewheel Burning» er gledelige gjenhør i konsertsammenheng, mens det virkelig graves dypt i katalogen når «Tyrant», «Night Comes Down», og ikke minst gromriffing i form av «Saints In Hell», trekkes frem fra glemselen. Slik evner Judas Priest fortsatt å gjøre spennende konserter.

Visuelt presenteres en del av kveldens låter med tilhørende albumcover på skjermene, mens Halford bedriver en del jakkebytter, og den erklærte metal-guden kommer selvfølgelig inn på motorsykkel til «Hell Bent For Leather». Sånn sett er også mye ved det vante, mens det krydres med det nye i form av «Lightning Strike» og «Rising From Ruins». Også dette ferske materialet fungerer godt sammen med høydepunkter som «Turbo Lover» og en overraskende tidlig «You’ve Got Another Thing Comin'».

Når trommis Scott Travis tar ordet er det naturligvis tid for «Painkiller», men det er ekstranummersekvensen som kommer til å sitte best i minnet fra denne kvelden. Man kan vel ikke si det er direkte overraskende, men like fullt er det særdeles gledelig å se Glenn Tipton entre scena på Sweden Rock Festival for «Metal Gods», «Breaking The Law», og den avsluttende «Living After Midnight».

Glenn er tydelig redusert, og det merkes på spillinga, men samtidig er det direkte rørende å se mannen gjøre det han aller helst vil her i livet. Mottakelsen han får fra publikum er også formidabel, og sånn sett blir avslutninga på Judas Priests konsert på mange måter festivalens fineste øyeblikk.

Full rapport fra Sweden Rock Festival kommer i Scream Magazines augustnummer.

Jan Dahle