En fisk tar farvel


Marillion «Clutching At Straws (Deluxe Edition)»
Parlophone

Den noe usystematiske serien med boksversjoner av Marillions diskografi er fremme ved utgivelse nummer tre, og det er det siste albumet med Fish bak mikrofonen, «Clutching At Straws», som står for tur denne gangen. Her bys det på remiks av studioalbumet, en full konsert, og en disk med demoer, og i tillegg ligger det som vanlig med en Blu-ray.

Akkurat som når det gjaldt «Brave» har Marillion valgt å remikse «Clutching At Straws» for deluxe-utgivelsen, men originalmiksen ligger med på BD-en. Litt overraskende er det da kanskje at det ikke er Steven Wilson, men Andy Bradfield og Avril Mackintosh, som har stått for den nye miksen. Ypperlig låter det uansett, så kan man selvfølgelig diskutere hvilken versjon man foretrekker.

For undertegnede er «Clutching At Straws» den svakeste plata Marillion gjorde med Fish, men det betyr ikke på noen måte at det er veldig mye å utsette på skiva. Marillion på åttitallet var nemlig rimelig feilfritt, og dermed er også «Clutching At Straws» et sterkt album.

«Hotel Hobbies» åpner, og her kan man virkelig høre hvilken suveren gitarist Steve Rothery er, der mannen får god plass i lydbildet. Som så ofte ellers bygger bandet også arrangementene rundt dynamikken, og plutselig sklir det over i den suverene «Warm Wet Circles», som igjen smyger seg over i «That Time Of The Night (The Short Straw»). Her er det ikke mye å sette fingeren på, og hele tiden er Rothery en sann nytelse.

Utover på skiva kommer det flere sterke spor som den røffere «White Russian», den fine «Torch Song», «Slainte Mhath», og ikke minst singlene «Incommunicado» og «Sugar Mice». Det hele er selvfølgelig ypperlig fremført, og for alle som setter stor pris på tangentist Mark Kelly byr blant andre «Just For The Record» på gode bidrag fra ham.

Historien avsluttes med «The Last Straw/Happy Ending», og med det var Fish også ferdig med Marillion som studioband. Det gjensto uansett en del turnering før skotten i front sa takk for seg, og da er vi over på bonusmaterialet i boksen.

Da Marillion i 1988 slapp livealbumet «The Thieving Magpie» var dette siste albumutgivelse med Fish, og deler av plata var spilt inn i Edinburgh i desember 1987. Nå får vi en av konsertene derfra fordelt over to disker, og dermed får vi en (nesten) komplett dokumentasjon på hvordan Marillion låt på «Clutching At Straws»-turneen.

Hele åtte låter hentes fra det da ferske studioalbumet, og «Slainte Mhath» er den naturlige konsertåpneren. Dette låter bra, og vi får i det hele tatt en nesten to timer lang konsert som virkelig er fornøyelig lytting der «Clutching At Straws»-materiale som «Sugar Mice», «Hotel Hobbies» og «Warm Wet Circles» mikses med klassikere av typen «Assassing» og «Fugazi» i første del.

Den andre delen av konserten består av første halvdel av «Misplaced Childhood», litt mer ferskt stoff som «Incommunicado», og de ultraklassiske «Garden Party» og «Market Square Heroes», ispedd litt jamming på noen rockeklassikere. Dermed blir vi tatt med tilbake til begynnelsen, og showets setliste er i det hele tatt veldig sterk. Når bandet da fungerer så bra som dette, er det ikke noe å sette fingeren på.

Den siste CD-en i boksen består av 13 demoinnspillinger, hvorav ni også var å finne på remaster-versjonen i 1999. Det er et upolert sound på disse innspillingene, men den ivrige fansen setter nok uansett pris på å høre musikken som førte frem mot «Clutching At Straws».

Blu-ray-en består av flere versjoner av «Clutching At Straws», og da blant annet en 5.1-miks. Videre er det en time med intervjuer om albumet og perioden rundt den siste tiden med Fish i bandet, hvilket gir et godt innblikk i hva som foregikk den gang. Til slutt er det også funnet plass til de tre musikkvideoene Marillion gjorde i forbindelse med «Clutching At Straws».

Jan Dahle

Reklame
En fisk tar farvel