Trenger ikke finne opp hjulet på nytt


The Wheel «2nd & 10»
Wheel Music

Det har gått hele sju år siden oslobandet The Wheel platedebuterte, men nå foreligger endelig oppfølgeralbumet, «2nd & 10». Dermed er det duka for mer klassisk rock, inspirert av storheter fra så vel sytti- som nittitallet, og samtidig løfter The Wheel seg til nye høyder.

Det er et tungt uttrykk som åpenbarer seg når «Douchebag Blues» åpner «2nd & 10», og The Wheel befinner seg her i noe av det samme landskapet som Soundgarden gjorde for et kvart århundre siden. Gitarist Ørjan Kvalvik legger tøffe gitarer, mens vokalist Jan Erik Salvesen byr på relativt rå vokal.

Med «Last Day» blir det så mer lekent og lett, der låta spretter av gårde, før det roes litt ned for et godt refreng. Riffinga gir sporet et muntert liv, samtidig som gutta viser at de har en god meloditeft. Det er også godt produsert, og solid fremført. Også «Hey You!» har noe av dette lettbeinte over seg, der Kvalvik riffer småfunky.

Det småheftige rockeuttrykket settes litt til side i balladen «This Low», der Kvalvik byr på et uttrykk som går i retning av en neddempa Marius Müller med et cleant sound. Samtidig inviteres Terje Kjørlaug for å legge en fin solo, og i tillegg trår Dan Reed til med litt koring.

Salvesen trenger uansett egentlig ikke hjelp, der han synger solid. Samtidig er han nå mindre Robert Plant enn han ofte har vært i de bortimot 30 åra som har gått siden undertegnede først ble oppmerksom på mannen. I en god melodi som «This Low» kommer stemmen til sin fulle rett.

Det gjør den også i en rocker som «On Through The Night», der The Wheel er et ganske kompromissløst band. Det hele er rett i trynet, noe rytmeseksjonen bestående av bassist Pål Salvesen og trommis Bjørn Olav «BOL» Lauvdal skal ha sin del av æra for.

I «Rocksteady» får også tangentist John Kristian Alterskjær utfolde seg litt på pianoet, hvilket gjør ham mer fremtredende enn der han ofte ligger og gir orgelkrydder i bakgrunnen. Salvesen slenger for øvrig inn noen David Coverdale-hyl, og viser nok med det litt mer av hvor inspirasjonskildene ligger.

Med «Sister» og et akustisk uttrykk tilfører The Wheel mer variasjon til «2nd & 10», og dette er ei låt som holder seg på dette nivået helt ut. Dermed handler det om kassegitar og piano i fire minutter.

En kontrast til dette litt nakne finner vi i det tøffe midtpartiet i den påfølgende «7th Wonder», der band, og ikke minst gitarist, får utfolde seg litt ekstra. Dette er The Wheel på sitt beste, og med slike innslag er det ikke vanskelig å anbefale bandet for alle som liker sin rock klassisk, og ikke nødvendigvis forlanger at hjulet finnes opp på nytt.

Jan Dahle

Reklamer
Trenger ikke finne opp hjulet på nytt