Gilmours seier


Pink Floyd «A Momentary Lapse Of Reason (Remixed & Updated)»
Pink Floyd Records
(For albumet)
(For bonus-DVD/BD)

Vi var nok mange som tvilte på et Pink Floyd uten Roger Waters, men da David Gilmour, Nick Mason, og til en viss grad en returnert Richard Wright slapp «A Momentary Lapse Of Reason» i 1987 ble all tvil feid til side. Her kom bandet faktisk opp med et album som nesten var helt der oppe med Pink Floyds tre innertiere fra syttitallet. Nå er den nyoppussa versjonen av albumet endelig tilgjengelig som egen utgivelse, etter først kun å ha blitt sluppet i forbrukslånsboksen «The Later Years 1987-2019».

Denne versjonen av «A Momentary Lapse Of Reason» ble altså sluppet i boksen som så dagens lys i 2019, og når den nå er tilgjengelig separat er det med bonus DVD eller BD om du velger å gå for den litt luksuriøse versjonen. Om du liker å bygge på LP-samlinga slippes albumet også på dette formatet.

Det er originalmikser Andrew Jackson i samarbeid med David Gilmour som står bak den nye miksen av Bob Ezrins produksjon, og samtidig er det henta inn flere tangentspor fra Richard Wright. Nick Mason har på sin side lagt en del nye trommer, som trolig erstatter noe av Jim Keltners opprinnelige spor. Dette har resultert i et friskt lydbilde, men det er uansett låtmaterialet som ligger til grunn som gjør «A Momentary Lapse Of Reason» til et riktig fruktfat av et album.

I kjent Pink Floyd-stil innledes også denne skiva forsiktig og småsvevende, der «Signs Of Life» flyter av gårde til lyden av en kar som ror sin båt, og det hele krydres med lydeffekter. Allerede her aner du at Gilmour gjør alt han kan for å skape Pink Floyd-stemninga, og når det slår over i platas førstesingel, «Learning To Fly», får vi oppleve en av bandets aller beste låter.

Her viser Gilmour fortreffelig meloditeft, og med det befinner Pink Floyd seg i et relativt kommersielt musikklandskap, men uten at bandet mister seg selv underveis. Albumet er da også bygd opp i typisk Pink Floyd-ånd, med de nevnte lydeffektene, og Gilmour legger suverene gitarer underveis. Samtidig står han igjen som bandets eneste vokalist med Waters ute av bildet. Sånn sett er dette på mange måter som Gilmours soloalbum å regne, men ved å jobbe som Pink Floyd har han skapt noe som overgår alt som er utgitt under David Gilmour-navnet.

«The Dogs Of War» er småtung i utrykket, og betydelig mer kompromissløs enn nevnte «Learning To Fly», og det ligger en dysterhet over dette sporet. Saksofonen hentes også frem underveis, og med det introduseres nok et element som ved utvalgte anledninger opp gjennom åra har vært en viktig ingrediens i Pink Floyds uttrykk.

Skivas to siste singler følger i form av «One Slip» og «On The Turning Away», der det igjen er suveren melodibruk, samtidig som det hele er særdeles smakfullt arrangert og produsert. Bassist Tony Levin får litt ekstra spillerom i førstnevnte, samtidig som vi tekstmessig finner albumets tittel i dette sporet. Sistnevnte flyter på sin side av gårde med forsiktig backing under Gilmours vokal, før det bygger seg opp underveis, gitarene bryter inn med Gilmours varemerke, og vi i det hele tatt opplever ei flott musikalsk reise som ender nettopp i et gitarklimaks.

«Yet Another Movie» er også en komposisjon som bygger seg opp mot det litt mektige, og nok en gang er gitarene flotte. Det sklir så etter hvert over i den korte instrumentalsnutten «Round And Round». To deler «A New Machine» omkranser «Terminal Frost» og dette er nærmest som ett stykke musikk å regne. Et seigt groove danner basisen for svevende instrumentering, og samtidig er denne instrumentalsekvensen både melodisk og småsær.

«A Momentary Lapse Of Reason» avslutter med albumets lengste låt, den suverene «Sorrow», hvilket også skulle vise seg å bli et konserthøydepunkt under bandets to påfølgende turneer. Her snakker vi virkelig om gitarist David Gilmours lekegrind, og samtidig handler det igjen om smakfull melodibruk. Det er likevel ikke rett frem, for det bys også på et utflytende midtparti, og ikke minst en glimrende gitarsolo i låtas siste del.

Med det hadde David Gilmours versjon av Pink Floyd levert et album som tålte å settes opp mot «The Dark Side Of The Moon», «Wish You Were Here» og «The Wall», og gitaristen hadde dermed vist fingeren til alle oss som tvilte på et Pink Floyd uten Roger Waters, samtidig som bandets gamle bassist ikke helt overbeviste med «Radio K.A.O.S.». At Waters skulle ta en fryktelig hevn med «Amused To Death» fem år senere er derimot en annen historie.

Om du går for luksusversjonen av denne nye utgava av «A Momentary Lapse Of Reason» får du med en DVD eller BD, som stort sett er totalt uinteressant. De som ønsker seg albumet i surround kan uansett glede seg over det, men ellers er dette en disk du nok kun legger i spilleren én gang.

Den i underkant av halve timen med visuelt materiale innledes med videoen til «Learning To Fly», men denne er ute av synk. Samtidig er dette noe vi alle har sett utallige ganger. Da er det betydelig mer interessant med den alternative videoen til låta, og dette er det absolutt mest spennende du får her. Videoene til albumets resterende singler er av en eller annen grunn ikke inkludert.

Videre er det en «dokumentar» om fotoseansen for albumcoveret, men dette er rett og slett VM i totalt meningsløst, der det i stor grad handler om mennesker som bærer senger på ei strand, akkompagnert av musikk fra albumet. I tillegg kommer det en liten intervjusnutt med Gilmour og coverkunstner Storm Thorgerson. Ellers finner man også skjermfilmer til tre låter her, men hvem ønsker vel å se disse utenom i konsertsammenheng?

De tre live-b-sidene fra denne perioden er lagt med som lydspor, og det er greit nok, men når vi vet at denne Atlanta-konserten også eksisterer som video hadde det selvfølgelig vært betydelig mer interessant om opptakene hadde blitt presentert i visuell form. Slik er det ikke, og i det hele tatt er denne disken altså totalt bortkasta penger. Boka som følger med boksen er derimot fin.

Jan Dahle

Gilmours seier