Motörhead «Everything Louder Forever»
BMG

Undertittelen på dette albumet er «The Very Best Of Motörhead», men en bedre beskrivelse av innholdet ville vært noe sånt som «The Complete Story». Dette fordi dobbel-CD-en og den firedoble LP-en – det finnes også en nedkorta dobbel-LP – gjennom 42 spor inkluderer minst ei låt fra hver av bandets studioalbumperioder, og dette på bekostning av flere av bandets mest kjente klassikere.

Resultatet blir et godt overblikk over 38 år med plateutgivelser, men samtidig mangler blant andre «Metropolis», «(We Are) The Road Crew», «Doctor Rock», «Going To Brazil» og «Civil War», bare for å nevne noen. Om «Rock It» og «Choking On Your Screams» er bedre låter enn de nevnte kan i aller høyeste grad diskuteres, men det at slikt materiale er inkludert er altså med på å gjøre «Everything Louder Forever» til mer et veldig godt overblikk over Motörheads karriere enn ei virkelig samling av bandets beste låter.

Hver av de to CD-ene åpner med ultraklassisk Motörhead i form av «Overkill» og «Ace Of Spades», og med det er det også klart at vi ikke får noen kronologisk gjennomgang av bandets historie. Dermed følges for eksempel sistnevnte av «Burner», som er henta fra 1993s «Bastards». Nevnte album er for øvrig overraskende nok den skiva som er best representert her da hele fire låter er henta derfra, og det bys på blant andre «On Your Feet Or On Your Knees», mens den mer opplagte «Born To Raise Hell» er utelatt.

«Rock’n Roll» er på sin side forbigått som album, men derimot er begge b-sidene fra «Eat The Rich»-singelen funnet en plass verdig. Det betyr at den ypperlige og seige «Just ‘Cos You’ve Got The Power» er inkludert, og når vi snakker om seigere stoff er Motörhead i sitt ess med «Orgasmatron», men tittelsporet er eneste kutt fra dette sterke albumet.

«Hammered» er på sin side representert kun med det ikke overbevisende bonussporet «The Game», mens «We Are Motörhead» blir litt overrepresentert med sine tre spor. Fansen vil nok uansett være uenig når det kommer til hvilke låter som burde være med på en slik utgivelse, og for undertegnede er «I Don’t Believe A Word» det største savnet, men så er da «Overnight Sensation» også kun representert med tittelsporet.

Godlåter fra 2000-tallet inkluderer «In The Name Of Tragedy», «Rock Out», «The Thousand Names Of God» og «Queen Of The Damned», og siden alle perioder er tilstedeværende hentes også en godbit som «Love For Sale» frem fra nittitallets glemsel. Fra «March Or Die» blir for øvrig kun duetten med Ozzy Osbourne, «I Ain’t No Nice Guy», henta frem.

Videre er naturligvis godbiter fra bandets mest klassiske besetning på plass, og «Motörhead», «No Class», «Bomber», «The Chase Is Better Than The Catch» og «Iron Fist» er alle her. Det samme er selvfølgelig også «Killed By Death», mens ypperlige «I’m So Bad (Baby I Don’t Care)» og det flotte tittelsporet er valgt ut fra bandets beste plate, «1916». «R.A.M.O.N.E.S» kommer for øvrig i form av nyinnspillinga fra 2006.

Som et dokument på Motörhead-historien er «Everything Louder Forever» riktig god, og alle som eventuelt måtte lure på hvordan beintøff rock’n roll skal låte finner svaret her. Fansen vil på sin side ikke finne noe nytt å sette tennene i, og alle vil vi nok ha innvendinger på låtvalget – og ikke minst savne personlige favoritter – men slik vil det jo alltid være. Du kan uansett sette på disse 42 låtene, slå knyttneven i været, og konstatere at få band i rockehistorien har vært tøffere enn Motörhead.

Jan Dahle