Jeff Scott Soto «The Duets Collection Vol. 1»
Frontiers

Jeff Scott Soto har oppsummert bortimot 40 år som vokalist med å nyinnspille noen av de beste låtene han har vært involvert i, og for å sprite opp det hele har Jeff invitert kolleger i bransjen for å gjøre klassikerne om til duetter. Dermed får vi oppleve materiale fra blant andre Talisman, Yngwie J. Malmsteen og Soul Sirkus på en ny måte.

Dette 11-låters tilbakeblikket på Jeff Scott Sotos musikalske liv innledes med «Rock Star»-filmen og Steel Dragons «Livin’ The Life», og det er mannens W.E.T.-kollega Erik Mårtensson som er duettpartneren. Det låter bra, det spruter greit av bandet rundt sangerne, og skiva er relativt rått produsert. Vokalistene utover på albumet er for øvrig i all hovedsak henta fra Frontiers-stallen.

Soto rykker så nesten tilbake til start når han sammen med Dino Jelusick gjør Yngwie Malmsteens «Don’t Let It End». Videre hentes en småspretten «Callin’ All Girls» fra Eyes, og her er det Russell Allen som tilfører ekstravokalen. Resultatet er et av albumets beste spor. Axel Rudi Pell-perioden presenteres så gjennom «Warrior», og her møtes interessant nok datidens og nåtidens Pell-vokalister når det er Johnny Gioeli som er duettpartner i ei låt som løper heftig av sted når den nærmer seg klimaks.

Sotos varianter av solokarriere/soloband er representert med den melodiske «Believe In Me», med Nathan James som gjest, og «Holding On», der BJ er medvokalist i ei låt som gir lytteren et pusterom. Videre er det vel bare helt på sin plass at Deen Castronovo låner bort stemmen til Soul Sirkus’ gode ballade «Coming Home». Som ellers på plata fungerer miksen av stemmer godt.

Alt dette er bra stoff, men låtmessig har Jeff Scott Soto levert sitt beste arbeid med Talisman, og ikke mindre enn tre godbiter er henta fra bandets katalog. Først ut er en god «Mysterious», der Eric Martin deler mikrofon med Soto. Albumet toppes videre med «I’ll Be Waiting», og Soto gjør nok en gang en god versjon av låta der Alirio Netto befinner seg ved nabomikrofonen. «Colour My XTC», med Renan Zonta, er på sin side litt funky og basert rundt bassen, hvilket gir et litt annet uttrykk enn på plata ellers. Samtidig bys det på en heftig gitarsolo, og skivas tre gitarister gjør i det hele tatt en god jobb.

Det hele avsluttes med et tilbakeblikk til Talisman-avleggeren Humanimal i form av «Again 2 B Found». Her er det Mats Levén, som opprinnelig var tiltenkt en rolle i Humanimal, som gjester med hell. Med det har Jeff Scott Soto også presentert en god oversikt over ei omfattende karriere, som kanskje også vekker lysten hos lytteren til å finne frem igjen noen gamle plater, eller eventuelt sjekke ut Soto-prosjekter du har gått glipp av underveis.

Jan Dahle