Landeveiens Helter
Oslo, Vulkan Arena
30/10-2021

Treungenfestivalen har invitert til høstfest på Vulkan Arena og soundtracket er det Norges eldste boyband, Landeveiens Helter, som skal stå for. Det betyr at de nå godt voksne boysa Dag Ingebrigtsen, Rune Rudberg, Lars Erik Blokkhus og Stian «Staysman» Thorbjørnsen – med en samlet alder på 204 år – skal hente frem hits fra mer enn 40 år på landeveien. Da borger det for en variert meny med høy allsangfaktor.

Bandet innleder showet med en instrumental intro, og når denne drar seg over i «Hun Er Forelska I Lærer’n» entrer kvartetten som utgjør Landeveiens Helter scena. Ved å åpne med denne The Kids’ klassikeren fra 1980 må det da også ta av umiddelbart, og den halvannen time lange festen har begynt.

Det blir umiddelbart opplagt at Landeveiens Helter kjører full boyband-pakke, der alle bidrar på hverandres låter, enten som korister eller ved at versene rett og slett fordeles gutta imellom. Samtidig er løssluppenheten sterkt tilstedeværende, og når Rudbergs «1001-1002-1003» følger, brytes det hele opp midtveis med prating og uhøytidelighet.

Vi har med fire rimelig forskjellige artister å gjøre, men de har alle det til felles at de er ypperlige frontmenn og sterke scenepersonligheter. Det betyr at alle kan ta ledelsen underveis, og at alle fire dermed har noe å melde. Her kommer også de forskjellige personlighetene helt til overflaten, der Thorbjørnsen tydelig understreker at han kommer fra den mer party-baserte delen av musikklivet.

Samtidig er det også en viss koreografi i showet, hvilket gjerne betyr at gutta samles rundt gitarist Magnus Rydland når han gjør en solo, eller at det legges inn noen dansetrinn underveis. Det skjer dermed noe hele tiden, hvilket gjør det nesten litt kaotisk på den ikke alt for store tumleplassen scena på Vulkan Arena tilbyr.

Plumbos «Bade Naken» er første smakebit fra Blokkhus’ karriere, mens Thorbjørnsen deretter henter frem Staysman & Lazz-hiten «En Godt Stekt Pizza», der det legges inn en a kapella intro. Utgangspunktet her er altså musikk som spriker som Rudbergs utallige damebekjentskaper, men det faktum at det står et fast band på scena tilfører en viss helhet.

Det er uansett et langt sprang fra nevnte pizzaseanse til TNTs «Harley-Davidson», der Ingebrigtsen for anledningen har vært ute og skifta bekledning. Her setter for øvrig de tre andre gutta seg ned bak på scena, for å gi Dag all fokus i front i låtas første del. Dette før Blokkhus byr på «Kong Alkohol», og Rudberg deretter poengterer hvor hele kvartetten – og sikkert det meste av publikum – befinner seg mentalt når det er tid for «20 I Hue». Her er det ingen som tar seg selv for høytidelig.

Underveis i showet velger Landeveiens Helter også å hylle to av landets største musikklegender, som dessverre ikke lenger er blant oss. Først ut er Marius Müller, og da får publikum selvfølgelig «Den Du Veit». Litt senere avslutter gutta en akustisk seanse med Jahn Teigens «Min Første Kjærlighet», og dette fungerer greit.

Den akustiske delen av konserten består ellers av den første av kveldens to Landeveiens Helter-singler når gutta byr på «I Ei Havn», før The Kids’ «Kyss Mæ Godnatt» dras opp av hatten. Her sitter boybandet på krakker med hver sine gitarer, med unntak av Thorbjørnsen som heller sitter der og gjør et poeng av at han som ikke spiller gitar kan ha et fast grep om ølen.

«Alt Det Der» er et naturlig innslag, og her beholdes koreografien fra Melodi Grand Prix. Den høye trivelighetsfaktoren ligger over låta, slik tilfellet er også under konserten ellers. Landeveiens Helter handler nemlig først og fremst om å skape den gode stemningen, og der lykkes gutta takket være ei hitrekke publikum har et forhold til, og jovialiteten som flommer ut fra scena.

Hovedsettet avsluttes med Staysman & Lazz-samarbeidet med Plumbo, «En Siste Gang», hvilket også gjør et poeng ut av at disse festglade gutta har jobba sammen tidligere. I all hovedsak snakker vi likevel om fire voksne artister som i en årrekke har befunnet seg på hver sine tuer, men som i dag har slått seg sammen for å underholde et festlystent publikum. Det er da også umulig å påstå at gutta på noen måte bommer på målet, selv om konsertrepertoaret er av varierende kvalitet.

Låtvalget er stort sett likt fordelt mellom de fires karrierer, og det er med det naturlig at gutta byr på hver sin klassiker i ekstranummersekvensen. Plumbos «Møkkamann» skaper seriøs allsang, mens en av kveldens flere konfettibomber går av, før Rudberg selvfølgelig plukker frem «Ut Mot Havet». Det var her grunnlaget for «1001-1002-1003» ble lagt for 33 år siden, og mannen har fortsatt scenesjarmen i behold.

Thorbjørnsen serverer «Trenger En Mann» som sitt siste bidrag for kvelden, før den naturlige avslutteren kommer i form av Ingebrigtsens «Vil Du Værra Med Mæ Hjæm I Natt». Med det har også Landeveiens Helter vist seg som en kombo som leverer akkurat den festpakka man forventer fra disse gutta, og med det kan man ikke si annet enn at oppdraget er fullført med god stil.

Jan Dahle