Fortreffelig melodiøst


Memoria Avenue «Memoria Avenue»
Frontiers

Norge er landet der melodisk rock er like høyt verdsatt som ulv på Senterpartiets landsmøte, og da er det desto mer gledelig hver gang det dukker opp et norsk band som gir kredpolitiet og hele landets musikkbransje en høyt hevet langfinger. Memoria Avenue er et slikt band, og kvintetten har satt seg godt til rette i AOR-skuta, der de seiler sin egen sjø med så fengende og velproduserte låter at du formelig ser den tidligere nevnte norske musikkmafiaen vri seg i kultursnobberikramper.

Fra første øyeblikk i den innledende «Stuck» blir du fanga i Memoria Avenues fortreffelige lydbilde, som er rett frem klassisk AOR, samtidig som gutta treffer veldig godt på det melodiske plan. Vokalist Jan Le’Brandt (tidligere Big City) leverer vokalmelodiene på ypperlig vis, mens tangentist Dag Selboskar (Da Vinci) og gitarist Tor Talle (Northern Light) skaper det klassiske AOR-soundet.

Det følger på med godt med gitarer i «Stranded», og dette kombineres med lettere partier og programmerte elementer. Du begynner nå også å skjønne at vi snakker om et album som har mer enn et sterkt åpningsspor å by på. Faktum er at «Memoria Avenue» er fylt opp med riktig god melodisk rock, som er smakfullt fremført med plass til dynamikk og luft, og med det er som balsam for ørene.

Talle legger fine soloer utover på skiva, og det riffes flott i den ultracatchy «Can’t Blame It On The Rain». Så lenge gutta gjør alt så riktig som her kan vi også leve godt med at det ikke finnes snev av nyskaping på plata. Dette handler kun om å levere gode låter på solid og klassisk vis, og oppdraget er fullført med stil.

«Waiting Forever» er nok et godt stykke fengende rock, der det litt roligere kombineres med rocka riff og godt solospill fra Talle. Nærmere en ballade kommer vi så i den særdeles melodiske «Sometimes», men også her er det litt småtunge gitarer. Nettopp gitarene kan også være av det virkelig melodiske slaget, slik som i høydepunktet «Run With Me», der det nok lånes litt fra «Hot Cherie».

I den noe mindre rocka enden av skalaen finner vi så et godt spor som «If You Fall», mens «Someday» følger med det mer uptempo, samtidig som det igjen blir plass til både luft og gitarer. Når gutta så når enden av albumet med «Picket Fence», der både gitarer, koringer, Selboskars solo, og melodibruken igjen treffer, har Memoria Avenue overbevist en gang for alle.

Undertegnedes ferske intervju med gitarist Tor Talle kan leses i Scream Magazines novembernummer, som er i salg 19. november.

Jan Dahle

Fortreffelig melodiøst