Testament
Tons Of Rock, Oslo, Ekebergsletta
29/6-2019

Når det kommer til thrash er Testament i den definitive eliten, og med debutalbumet «The Legacy» leverte Bay Area-kvintetten i 1987 en klassiker som fortsatt står som en av genrens virkelige påler. Samtidig har gutta også servert sterke plater de siste ti åra, og er med det et band man kan stole på.

Det er da også med tittelkuttet fra det foreløpig siste albumet, «Brotherhood Of The Snake», Testament angriper publikum i ettermiddag. Vokalist Chuck Billy er som typisk er den tøffeste i klassa, der denne svære fremtoningen av en frontmann fremmer budskapet med thrashens kanskje beste stemme.

Det følges på med «The Pale King» fra samme plate, før det løftes litt ekstra med «More Than Meets The Eye» fra comebackalbumet «The Formation Of Damnation». Med det har Testament fortalt de fremmøtte at kvaliteten på det ferskere låtmaterialet er sterk, og at bandet har brutaliteten i behold, for det er en relativt heftig leveranse det bys på.

Det er nok likevel – som for de fleste band med såpass lang fartstid – ingen tvil om at fansen helst vil høre klassikerne, og de skal nå komme i tett utover i konserten. Dessverre hemmes det hele noe av at lyden i teltet ikke er helt på høyden, og blant annet drukner supergitarist Alex Skolnicks gitar noe, selv om man heldigvis hører mannens ypperlige soloer.

«Practice What You Preach» er den virkelige perla fra orkesterets tredje album, og det er alltid like fornøyelig å høre denne live. Best representert i settet er på sin side «The New Order», der tittelsporet får det til å ta av blant publikum, og «Into The Pit» er et sikkerstikk. Billy sveiver sitt korte mikrofonstativ for å markere at han ønsker seg en moshpit foran scena, og han får viljen sin.

«Disciples Of The Watch» er også en konsertklassiker fra nevnte album, mens «Electric Crown» – fra originalbesetningens siste skive, «The Ritual» – fremviser Testaments virkelig melodiske sider. Det er da også nettopp evnen til å kombinere det thrasha og smått brutale med sterke melodier som alltid har vært bandets virkelige styrke.

«The Legacy» er og blir prakteksempelet på dette, men dessverre får vi kun servert «Over The Wall» fra det klassiske albumet. Til tross for at gutta leverer et godt overblikk over karriera føles det dermed også litt snaut, og det er klart at 50 minutter er i korteste laget for bandet.

Med «The Formation Of Damnation» avslutter så det hele, der Billy hopper ned fra scena for å hilse på publikum i front, samtidig som bandet rundt ham gjør en siste innspurt. Deretter gjenstår det kun å få tatt det ultimate klisjébildet, av bandet med publikum bak seg.

For full festivalrapport sjekk ut Scream Magazines augustnummer.

Jan Dahle