Ved syttitallets ende


Bad Company «Desolation Angels (Deluxe Edition)»
Rhino

De siste åra har Bad Companys katalog blitt oppgradert og utvida med bonusmateriale, og selv om det går sakte med denne serien er vi nå fremme ved bandets femte album, «Desolation Angels». Dette er kvartettens siste syttitallsplate, og den nest siste til originalbesetningen. En opptur etter «Burnin’ Sky» er det også.

Skiva åpner med utgivelsens mest klassiske låt, og albumets førstesingel, «Rock’n Roll Fantasy». Dette er ei god rockelåt, der Paul Rodgers stemme naturligvis setter sitt tydelige preg på toppen av Mick Ralphs’ riffing. Det følges på med et mer akustisk spor i «Crazy Circles», og med det er det en mer moderat side ved Bad Company som kommer til overflaten.

Singel nummer to er «Gone, Gone, Gone», som er riffdreven og riktig god der den også byr på en viss tyngde. Dette er klassisk rock så klassisk som den kan få blitt, og med Rodgers stemmeprakt blir det hele naturlig nok svært fornøyelig å lytte til. Litt slide fra Ralphs gjør seg også godt, og naturligvis ligger bassist Boz Burrell og trommis Simon Kirke der som et solid fundament.

Det svinger av «Evil Wind» – som er både litt mer uptempo, og byr på et jamaktig avslutningsparti – og «Rhythm Machine», det rocker godt med «Lonely For Your Love», mens «Early In The Morning» fremviser kompaniets balladetakter. «Desolation Angels» er altså ei variert plate, der herrene Rodgers og Ralphs utmerker seg hele veien.

Låtmaterialet er også jevnt godt, selv om dette ikke er et album som er fylt opp med de største Bad Company-klassikerne. «Oh, Atlanta» er et hyggelig spor, med fin melodibruk og harmonisolo fra Ralphs, samtidig som det er snev av country her. «She Brings Me Love» avslutter albumet med et igjen moderat uttrykk i nok et godt spor.

Av en eller annen meningsløs grunn er de 19 bonusspora her spredt ut over siste halvdel på hoveddisken og på disk 2, i stedet for å samles på én disk. Dermed følges selve albumet av først to versjoner av «Smokin’ 45», som opprinnelig ble gravd frem fra arkivet til «The Original Bad Co. Anthology» i 1999, og dette er nok ei god låt. Som det meste av bonusspora her er det altså alternative versjoner av velkjente låter det handler om.

Dette betyr at vi får så godt som hele «Desolation Angels» i form av alternativ versjoner, og «Rock’n Roll Fantasy» kommer i hele tre tidligere uutgitte utgaver. Videre finner vi «Rock Fever» her – som fem år senere skulle dukke opp på Ralphs’ «Take This!» – som rocker bra takket være Ralphs’ gitarer, samtidig som orgelet krydrer lydbildet. «What Does It Matter» er en grei studiojam, som ikke ble til noe mer, mens «Amen» er en liten kuriositet i form av en a cappella-snutt.

Med det ender denne deluxe-versjonen av «Desolation Angels» med å være et godt album, som nå også byr på en del stoff som fansen vil finne interessant. Dermed kan et kjøp anbefales, enten du har plata fra før, eller du er på utforsking i Bad Companys katalog.

Jan Dahle

Ved syttitallets ende