Marillion «With Friends From The Orchestra»
e-a-r

Da Marillion inntok Royal Albert Hall høsten 2017 – dokumentert på alle formater som «All One Tonight» – fikk kvintetten hjelp av In Praise Of Folly String Quartet. Nå har band og strykere svingt innom studioet, for å komme opp med nye versjoner av ni låter fra Marillions siste 30 år.

Den flotte «Estonia» åpner albumet, og det er strykerne som først kommer smygende, før forsiktige gitarer og Steve Hogarths vokal bygger videre på det følsomme. Dette er neddempa og flott, og samspillet mellom bandet og strykerne er godt, der sistnevnte får god plass underveis.

Musikalsk holder det seg nedpå, og «Fantastic Place» blir riktig fin der den nærmest flyter av gårde med forsiktige strykere og følsom gitarsolo fra Steve Rothery, for så etter hvert å bygge seg noe opp. Litt mer massivt blir det når bandet entrer lydbildet for fullt i «Beyond You», men samtidig er dette et spor som utnytter dynamikken mellom band og strykere på ypperlig vis.

Det beveger seg over i den mer episke verdenen med 16 minutter «This Strange Engine», der Rothery legger svevende gitarer før tiden er inne for å rocke det litt opp med riffing. Hele tiden ligger strykerne der og tilfører noe nytt til denne nittitallskomposisjonen, samtidig som også tangentist Mark Kelly får god plass til å legge soloer underveis. Både saksofon- og gitarsoloer sitter også bra i øregangene. Dette er rett og slett direkte smakfullt.

«The Hollow Man» er nok ei fin låt, som kler strykerne, samtidig som Kelly byr på dramatiske pianotoner. Når gutta så beveger seg frem til den suverene «Sounds That Can’t Be Made» får vi en veldig fin «The Sky Above The Rain» – der Rothery etter hvert får slått seg litt løs – mens et tilbakeblikk til Hogarths tidlige dager er nydelig når det er tid for «Seasons End».

«Marbles»-høydepunktet «Ocean Cloud» avslutter albumet, og med det er det klart for 18 riktig sterke minutter med glimrende vokal, superbe gitarer, og stemningsskapende og småpompøse strykere. Sporet byr med andre ord på alt det som gjør «With Friends From The Orchestra» til et veldig bra album.

Jan Dahle