Proga på bølgene


Circus Maximus
Et sted til sjøs, Rock The Boat
25/1-2019

Når Circus Maximus entrer scena på Stena Saga konsentrerer kvintetten seg i hovedsak om sine to siste album, og etter at Joe Lynn Turner ikke helt fikk det til, skal oslogutta vise at det er mulig å levere solid også under de ikke helt ideelle forholdene den lave salen byr på.

Det åpner sterkt med «Architect Of Fortune» og «Namaste», og trommis Truls Haugen hjelper til med litt røff vokal innimellom Michael Eriksens krystallklare røst i sistnevnte. Senere er det gode harmonier mellom Eriksen og Haugen i «The One». Bandet, som normalt ikke er det beste til å skape show, fyller godt ut på den lille scena, der Eriksen har akkurat passe med boltreplass.

Bassist Glenn Møllen kommer litt i fokus innledningsvis i «Highest Bitter», mens det låtmessig løftes enda noen hakk med «I Am». Det blir skrudd overraskende god lyd, og det meste sitter for et Circus Maximus som absolutt er i slag i kveld. Det resulterer naturligvis også i at gitarist Mats Haugen briljerer, slik han blant annet gjør i solopartiet i «Loved Ones».

Publikum bidrar aktivt med knyttnever og taktfaste «hey» i «Havoc», og bandet byr selv på et godt driv i dette tittelsporet fra det foreløpig siste albumet til Circus Maximus. Gutta legger så inn to smakebiter fra «Isolate», der «Abyss» byr på både det riktig heftige fremføringsmessig, og på musikalsk dynamikk. Det er en ren fornøyelse å lytte til orkesteret når ting så til de grader sitter.

Det roes litt ned med «Chivalry», og de melodiske partiene gjør seg bra. Nå er da også Circus Maximus’ suksessformel nettopp kombinasjonen mellom det tekniske og proga, og de suverene melodiene. Kvintette skaper også et godt groove når konserten avsluttes med «Game Of Life», og med det har Circus Maximus vunnet den første av helgas to seilinger.

For full rapport fra Rock The Boat sjekk ut Scream Magazines marsnummer.

Jan Dahle

Proga på bølgene