Gjenoppstandelsen


Conception
Gjøvik, Friscena
26/4-2019

Sist Conception sto på ei scene var helt tilbake i 2005, så når den utvida kvartetten inntar Friscena på Gjøvik er det et etterlengta konsertcomeback vi er vitne til. Samtidig understreker bandet at det ikke har planer om å leve på fordums storhet, for fjorårets studiomateriale er godt representert i settet gutta byr på.

Det hele åpner da også slik comeback-EP-en «My Dark Symphony» innledes, med «Grand Again» og «Into The Wild», etter introen «Re:Conception». Dermed setter Conception umiddelbart skapet på plass, og forteller den fullsatte, intime salen at dette ikke handler om et nostalgiband.

Det skal da også vise seg at orkesteret fortsatt leverer varene live, og skepsisen man har med tanke på at vi ikke har sett gitarist Tore Østby på ei scene siden han gjorde et par konserter med Street Legal i 2006, og at vokalist Roy Khan trakk seg helt bort fra rocken etter bruddet med Kamelot i 2011, blir fort feid til side.

Riktignok kan kanskje Khans litt overdrevne, og ikke alltid helt vellykka, skravling i kveld plasseres på mannens lille usikkerhetskonto, men han synger uansett godt. Bandet bak ham låter også bra, der de har funnet frem igjen de gamle sceneklærne. Sånn sett er mye ved det vante.

Foruten det ferskeste stoffet setter Conception et visst fokus på «Flow», og etter en god «Angel (Come Walk With Me)» legger Khan vekt på at ei låt som «A Virtual Lovestory» er mer aktuell i dag enn da den ble gitt ut i 1997. Materialet fra bandets siste fulle album så langt sitter da også like godt i øregangene 22 år senere, og «Gethsemane» blir etter hvert et av kveldens absolutte høydepunkter.

Dessverre får vi kun to låter fra karrieretoppen «In Your Multitude» – som The Rolling Stones så treffende sa det , «You Can’t Always Get What You Want» – og til tittelsporet introduseres korist Aurora Amalie Heimdal. Nå skal hun gjøre noe duettaktig med Roy, men ellers i konserten tilfører hun god bakgrunnsvokal.

«A Million Gods» er et godt eksempel på Conceptions mer tekniske sider, og med unntak av en uryddig avslutning gjør det seg også med denne godbiten i kveld. Underveis er det fornøyelig å lytte til Østby, og i en fersking som «Quite Alright» viser han seg godt frem. Det er da også sånn at et par av fjorårets låter skal stå igjen som påler etter kveldens konsertdebuter.

Den innledningsvis roligere «Feather Moves» bygger seg opp på fenomenalt vis, og etter hvert er bandet her virkelig i sitt ess. Det betyr også at trommis Arve Heimdal slår solid fra seg, mens bassist Ingar Amlien leverer akkurat det groovet han skal. Tangentist Lars Andre Kvistum kommer så til sin fulle rett i en glimrende «My Dark Symphony» mot slutten av konserten. Dette materialet løftes rett og slett til nye høyder i kveld.

«Reach Out» blir på sin side massiv, mens Østby leverer en riktig fin solo i den roligere «Cry». Sånn sett har settet også den nødvendige dynamikken, der «Parallel Minds» gir gitaristen en god mulighet til å vise frem sine evner til å riffe tøft. Når gjennombruddslåta «Roll The Fire» så avslutter konserten er det ingen tvil om at Conception er tilbake for fullt.

Jan Dahle

Reklamer
Gjenoppstandelsen