En epoke ved veis ende


Marillion «Afraid Of Sunlight (Deluxe Edition)»
Parlophone

Serien med Marillions deluxe-utgaver er fremme ved den fjerde utgivelsen, og denne gangen er det bandets siste EMI-album, «Afraid Of Sunlight», det handler om. Her får vi albumet i to versjoner, og i tillegg er en full konsert fra 1995 å finne på to disker, mens en Blu-ray byr på både en dokumentar og mer musikk.

«Afraid Of Sunlight» er Marillions fjerde skive med Steve Hogarth bak mikrofonen, og med det snakker vi om en besetning som i høyeste grad har funnet formen. Her handler det uansett om ei mer direkte og lettere fordøyelig plate enn det foregående konseptalbumet «Brave». Den første disken i boksen er den ferske Michael Hunter-remiksen av albumets åtte spor, mens disk 2 er den originale Dave Meegan-miksen.

«Gazpacho» innleder «Afraid Of Sunlight», og Hogarth setter sitt distinkte preg på det hele med sin ypperlige stemme. Samtidig plukker Steve Rothery på gitaren, mens resten av bandet ligger der med et relativt rett frem uttrykk i store deler av sporet. Dette er ikke Marillion verken på sitt mest utfordrende musikalsk, eller på sitt aller sterkeste melodisk sett, men det er likevel godt utført håndverk.

«Cannibal Surfe Babe» innledes med et lite The Beach Boys-inspirert parti, før bandet drar ut i et middels rocka landskap, i ei låt som fungerer bra. Mark Kelly legger for øvrig svevende keyboards underveis. Låtmessig løfter det seg så med den flotte «Beautiful», som også var den naturlige singelen fra albumet der dette er ei ganske streit og melodisk låt.

Hogarth er en mester når det gjelder å fremføre slikt ballademateriale, samtidig krydrer Kelly med godt orgel. Gitarist Rothery blir på sin side litt mer anonym på deler av «Afraid Of Sunlight». Sistnevnte byr uansett på gode toner i «Afraid Of Sunrise», som er nok ei neddempa låt. Det er i det hele tatt mye rolig stoff på skiva, og «Beyond You» faller også inn i denne kategorien. Sistnevnte slår likevel tidvis over i det litt mer massive underveis.

«Out Of This World» smyger seg av gårde, og her kommer også Rothery til sin fulle rett når det bygger seg opp, og en suveren gitarsolo finner veien ut av høyttalerne. Dette er så flott som bare Marillion og Steve Rothery kan være. Også platas tittelspor byr på det neddempa, med mer følsom vokal fra Hogarth, men det rockes opp til refrenget. Både dynamikken og melodibruken er her på sitt sterkeste på plata.

«Afraid Of Sunlight» avslutter med «King», som nok en gang gir mye spillerom for Kelly og hans tangenter, samtidig som Rothery får lagt småstøyende gitarer i låtas rocka partier. Igjen handler dette om ei berg-og-dal-banereise av en komposisjon, der det veksler fra de nevnte støyende partiene til nakent pianobruk. Med det blir dette en god finale på skiva, der du nå altså kan vurdere originalmiksen og remiksen opp mot hverandre.

De to livediskene som er innspilt i Rotterdam i september 1995 byr på en komplett konsert, og det er et godt og variert sett vi blir presentert for i de to timene konserten varer. Det betyr at det er gitt rom for både Hogarth-perioden og åttitallets klassikere fra Fish-perioden. Det åpner da også med sistnevnte i form av «Incommunicado», før den suverene «Hooks In You» følger. Med det har bandet servert noe av det beste fra begge verdener.

Det hele låter passe rocka og røft, der det underveis gis plass til fem låter fra den da ferske «Afraid Of Sunlight», mens gutta også svinger kjapt innom b-siden «Icon». «Gazpacho», «Afraid Of Sunlight», og ikke minst «Beautiful» er gode livelåter fra det aktuelle albumet, mens en sekvens fra «Brave» – som inkluderer blant andre en heftig «Hard As Love» – er et godt innslag underveis i konserten.

«White Russian» står i kontrast til den påfølgende «Easter», hvilket er med på å gi showet en dynamisk oppbygging. Videre er «Kayleigh», «Lavender» og «Slainte Mhath» suverene innslag fra Fish-tiden, samtidig som Hogarth setter sitt tydelige preg også på dette materialet. Kvintetten leverer godt på alle plan, og når finalen kommer i form av «No One Can», «The Great Escape», «The Uninvited Guest» og «Garden Party», blir dette et riktig godt livealbum.

BD-en byr på en dokumentar, der Marillions fem medlemmer forteller historien rundt «Afraid Of Sunlight». Som på de foregående deluxe-utgivelsene er dette gjort på enklest mulig måte, der det i hovedsak er stillbilder som spriter opp det visuelle mens gutta sitter på et kontor og skravler. Videre er promovideoen til «Beautiful» lagt på.

Disken byr også på tre versjoner av «Afraid Of Sunlight», hvilket inkluderer 5.1-mikser. Mer interessant er det uansett at det også er bortimot to timer med ekstra musikk på Blu-ray-en, der ni av spora er bonusmaterialet fra den doble CD-versjonen fra 1999. Dette betyr at de godkjente b-sidene «Icon» og «Live Forever» er med, men fansen finner nok større interesse i demoer og outtakes, hvilket det er en god del av. Mye av dette materialet er også tidligere uutgitt.

Før vi kommer til det «nye» stoffet finner vi blant annet demoen av «Mirages», som ikke kom lengre enn til dette stadiet, outtakes av «Cannibal Surfe Babe» og «Out Of This World», og en akustisk demo av «Afraid Of Sunlight». Alt dette er godt materiale, som altså er henta fra 1999-utgivelsen.

Blant det tidligere uutgitte materialet finner vi blant annet en del snutter av jamming, men også tidlige versjoner av låter som «Gazpacho», «Beautiful», «Afraid Of Sunlight» og «Beyond You». Dette er spennende saker for de som interesserer seg for hvordan et album blir til, fra de spede ideer frem mot ferdig produksjon.

Utgivelsen byr naturligvis også på historikk i form av tekst og bilder i boka, og med det er nok en god Marillion-boks et faktum.

Jan Dahle

En epoke ved veis ende