Generation Axe «The Guitars That Destroyed The World: Live In China»
e-a-r

Gitarfantaster der ute kjenner garantert til G3 – leda av Joe Satriani – og Generation Axe er mye det samme konseptet, men denne gang styrt av Steve Vai. Han har fått med seg Tosin Abasi, Yngwie Malmsteen, Zakk Wylde og Nuno Bettencourt, og sammen, eller hver for seg, drar kvintetten seg gjennom både originaler og coverlåter, akkurat slik G3 har gjort.

Seansen, som er innspilt på Generation Axes Asia-turne i 2017, åpner med at hele ensemblet gjør Bostons «Foreplay», og dette blir mye gitarer. Alle hovedrolleinnehaverne introduseres, samtidig som de får hver sin solospott, og dermed er gitarfesten i gang for alvor. Det hele selvfølgelig med god hjelp fra et solid backingband, bestående av Pete Griffin (bass), JP Bouvet (trommer) og Derek Sherinian (tangenter).

Nå følger solosekvenser for hver av gitaristene, der overgangene mellom artistene i hovedsak består av gitarduetter. Først ut er Tosin Abasi som gjør «Tempting Time», fra sitt band Animals As Leaders. Dette er småheftig, med en passe dose musikalsk galskap. Deretter inviterer mannen Nuno Bettencourt opp på scena for nok ei Animals As Leaders-låt i form av «Physical Education». Igjen er det heftig, og gitaristene øser på.

Når konserten er redigert ned til én CD er det mye av showet som mangler, og med det får vi kun et lite utdrag av hver gitarists sett. Bettencourt-delen byr på «A Side Of Mash», som er en medley av noen av mannens Extreme-soloer. Dette er så tøft som bare Nuno kan gjøre det, der det er alt fra høyt tempo til melodiske og følsomme partier, med både tunge og funky elementer. Det hele er flott sydd sammen, noe som igjen gjør dette til spennende lytting.

Overgangen til Zakk Wylde gjøres ved at Nuno og Zakk drar seg gjennom Citizen Copes «Sideways». Dermed roes det litt ned, og vi får den første vokallåta, der begge gitaristene henter frem stemmeprakten. Dette blir et helt annerledes innslag, som gjør seg godt etter noen spor med rent gitarøs.

Wylde viser så til sine sørstatsrockinspirasjoner når han henter frem The Allman Brothers Bands «Whipping Post», fremført på veldig wyldesk vis, før Steve Vai entrer podiet for sin «Bad Horsie». Dette er en ypperlig Vai-komposisjon, som byr på både tung riffing og suverent solospill. Ikke overraskende kommer da også Vai – sammen med Bettencourt – vinnende ut av gitarslaget.

Av en eller annen grunn er Vai-segmentet her plassert før Yngwie Malmsteen-delen, noe som roter litt til i flyten av showet. Svensken byr uansett på en medley bestående av blant andre «Baroque & Roll», «Arpeggios From Hell» og «Far Beyond The Sun», hvilket betyr Yngwie på godt og vondt, men her heldigvis mest på det gode.

På «Black Star» får Malmsteen så hjelp av Vai, og dette samspillet er interessant. Mot slutten av skiva kommer så de store jam-øyeblikkene når først hele laget, utenom Malmsteen, plukker frem Edgar Winters «Frankstein». Deretter er hele gitarkvintetten med på Deep Purples «Highway Star». Her blir det naturligvis et overflødighetshorn av soloer, riff og dueller, og i det hele tatt alt som gjør «The Guitars That Destroyed The World: Live In China» til årets gitarplate. Nå trenger vi bare en DVD av hele showet.

Jan Dahle