BMG har den siste tiden reutgitt den delen av Motörhead-katalogen som opprinnelig ble sluppet av SPV (1995 til 2008), og da snakker vi om både på LP og CD. Disse utgivelsene inneholder ikke noe nytt, men fansen kan altså glede seg over god tilgjengelighet på begge formater. Når DVD-en «Stage Fright» nå relanseres er det derimot noe litt nytt med utgivelsen, da konserten for første gang slippes på CD.
Den kombinerte CD/DVD-pakka byr på 17 av konsertens 20 låter på CD, mens DVD-en inneholder hele showet. Her snakker vi også om den siste virkelige gode DVD-utgivelsen med Motörhead, mens Lemmy Kilmister og bandet fortsatt var i form. Etter hvert skulle konsertene dessverre bli mer ujevne, frem mot den kun triste seansen vi var vitne til i Oslo Spektrum i desember 2015.
Når vi på «Stage Fright» befinner oss i Düsseldorf i desember 2004 er Motörhead altså i slaget, der vi blir vitne til en konsert som er tilnærma lik den bandet leverte da det gjesta Rockefeller for aller siste gang ei uke senere. Da hadde Lemmys menn gjort åtte konserter i det gamle badet, som nå ikke lenger skulle vært stort nok for guttas jevnlige oslobesøk.
Motörheads energi er på alle måter fortsatt til stede i 2004, der orkesteret smeller i gang med «Doctor Rock» og «Stay Clean». Samtidig er det «Inferno» som er det aktuelle albumet, og det betyr at en god «Killers» står på programmet, og at «In The Name Of Tragedy» blir et høydepunkt. Andre godbiter underveis er «Love Me Like A Reptil», «Metropolis», en kjapp «R.A.M.O.N.E.S.», den seige «Just ‘Cos You’ve Got The Power», og en energisk «Over The Top». Sistnevnte er for øvrig blant låtene som er droppa på CD-en.
Underveis er altså Lemmy i fin form, mens Phil Campbell leverer en del soloer det virkelig spruter av, og Mikkey Dee hamrer godt fra seg. Det hele er selvfølgelig så Motörhead som det kan bli, der rock’n roll knapt blir heftigere enn når trioen trår til med «Going To Brazil», og «Iron Fist» er like rett i trynet tøff som alltid.
Den akustiske «Whorehouse Blues» er det ferske innslaget som virkelig var annerledes, og den gang var dette gøy. At dette elementet ble gjentatt til det kjedsommelige de neste elleve åra får så være, for i 2004 sjokkerte gutta med noe helt annerledes. Annerledes er derimot ikke den tradisjonelle avslutninga med «Ace Of Spades» og «Overkill», som understreker hvordan Motörhead kunne kjøre over et hvilket som helst annet band.
DVD-en inneholder også et kommentarspor, der Lemmy, Phil og Mikkey med ujevne mellomrom spretter opp på skjermen for å komme med sine betraktninger. Det resterende ekstramaterialet som var på den opprinnelige doble DVD-utgivelsen er ikke med, men dette finner du derimot på BD-versjonen, som ikke inkluderer CD-en.
Jan Dahle