Hennes heshet tilbake på tronen


Bonnie Tyler «Between The Earth And The Stars»
e-a-r

Bonnie Tyler albumdebuterte i 1977, og fikk med det hiten «Lost In France», og ikke lenge etter kom nok en klassiker i form av «It’s A Heartache». Husker du slutten av syttitallet, er det umulig å ikke ha sterke minner knytta til disse låtene. I 1983 kom dama så med «Total Eclipse Of The Heart» – skrevet og produsert av Jim Steinman – og med det satte hun også sitt tydelige preg på åttitallet, som også inkluderte de første versjonene av låter som «Hide Your Heart» (senere innspilt av blant andre Kiss og Robin Beck), og «The Best» (senere med Tina Turner). Nå er Bonnie ute med studioalbum nummer 17, der blant annet noen duetter stikker seg frem.

På «Between The Earth And The Stars» er Bonnie Tyler gjenforent med en av produsentene fra sine første album, David Mackay, og med det skulle det være lagt godt til rette for tradisjonell Tyler-pop, men det skal likevel vise seg å være litt mer rocka enn som så. Det åpner da også godt med «Hold On» – komponert av Bonnies syttitallsbassist, Kevin Dunne, og Mackay – der gitarene får god plass i lydbildet i ei litt rolig låt med country-elementer, som kler Bonnies stemme.

Tylers vokal er da også selvfølgelig et vesentlig element her, der hun har en av musikkhistoriens mest distinkte stemmer. Når «Battle Of The Sexes» følger får vi så et samarbeid mellom syttitallets treenighet av hese stemmer, der Chris Norman (Smokie) har skrevet låta som er en duett mellom Tyler og Rod Stewart. Dette er smårocka, veldig fengende, og igjen gitarbasert, med pianokrydder. Det hele låter riktig så friskt.

Videre finner vi duetter med Status Quos Francis Rossi og Cliff Richard. Førstnevnte byr på ikke helt utypiske boogie-takter i «Someone’s Rockin’ Your Heart», mens Sir Cliff dukker opp når tempoet økes med «Taking Control». Sistnevnte er nok den svakeste av duettene, men også dette er ei absolutt godkjent låt. Det viser seg da også at «Between The Earth And The Stars» består av mye godt materiale, noe den småseige «Bad For Loving You» virkelig understreker.

Det er et godt groove i «Low Walk», der det også blir funnet rom for blåserekke. Det roes så helt ned med «Seven Waves Away» – skrevet av blant andre Barry Gibb – men dette er nok skivas svakeste øyeblikk. Det er naturligvis også flere roliglåter på plata, og «Older» og den fine pianoballaden «To The Moon And Back» sitter bra mellom det mer rocka materialet. Skivas tittellåt er på sin side den beste av de mer neddempa spora, der det er riktig smakfull produksjon, med flott instrumentering.

Med blåsere i fokus ender «Don’t Push Your Luck» opp i et grenseland mellom blues og soul, og blir med det et kutt som skiller seg ut på skiva. Samtidig gjenforener denne Bonnie med Stuart Emerson, som var involvert på 1995s «Free Spirit», mens Lorraine Crosby – Meat Loafs duettpartner i «I’d Do Anything For Love (But I Won’t Do That)» – returnerer i Tyler-sammenheng, og er med og korer.

«Let’s Go Crazy Tonight» er låta som trekker tankene mest i retning av Bonnies tidlige hits, og dette er da også en riktig god og popa sak. Den påfølgende «Missing You» – igjen skrevet av Dunne – byr så på det noe akustiske uttrykket vi kjenner fra Tylers tidlige dager, så mot slutten av «Between The Earth And The Stars» faller brikkene på en måte på plass når det gjelder samarbeidet mellom Tyler og Mackay.

Med «Move», med noen «Come Together»-elementer, avslutter Bonnie Tyler ei riktig god plate. Vi snakker også om ei skive som bør treffe folket som liker sin pop med et visst rockeelement.

Jan Dahle

Reklamer
Hennes heshet tilbake på tronen