Det er med sorg beskjeden om Tony Mills’ bortgang blir mottatt. Med det har vi mista en flott vokalist, og ikke minst en veldig hyggelig mann. En sånn melding kommer også som et sjokk, selv om Tony hadde vært åpen om sykdommen.

Det er 23. april 1987, og inn på scena kommer en lyshåra brite. I det han begynner å synge er det første jeg tenker «han minner litt om Tony Harnell», men etter tre og ei halv låt er det over. Strømmen går i Drammenshallen, og Shys oppvarmingsjobb for Gary Moore blir kortvarig. Et visst inntrykk rakk bandet likevel å gjøre.

Spol frem til mai 2006, og jeg blir kontakta av Diesel Dahl som spør om jeg har lyst til å ta en prat med TNTs rykende ferske vokalist. Tony Mills fikk vokalistjobben i TNT for kun noen dager siden, og han er klar for å gjøre sitt første intervju i den forbindelse.

Intervjuet blir en hyggelig affære, og Tony åpner seg umiddelbart opp for denne skribenten. Tre uker senere treffes vi på Hamar, der Tony gjør sin første TNT-konsert. Han viser seg som en omgjengelig og fin fyr, og det er et inntrykk han fortsetter å gi de sju åra han tilbringer i bandet. Tony hadde alltid tid til en prat, og under en av disse fortalte han at alt i livet hans gikk i nettopp sjuårssykluser. Dermed endte TNT-eventyret på en måte når det måtte, i 2013.

Underveis hadde jeg gleden av å se i overkant av 20 konserter med Tony, og dette ble det mange hyggelige stunder av, både musikalsk og på det personlige plan. I motsetning til så mange andre innen bransjen hadde Tony også en avslappa holdning til det meste, og et godt eksempel på dette var en kveld i Sandvika.

Mens resten av TNT forlot konsertlokalet etter soundcheck, ble Tony igjen for bare å ta en hvil på sofaen backstage. Denne hvilen ble så som så, der vi var et par andre som også hadde funnet plass i garderoben for å skravle om løst og fast. Innimellom avbrutte forsøk på å sove blanda Tony seg inn i samtalen, og han tok tydeligvis ikke førkonserthvilen så alvorlig. Dette understreker på mange måter den løse og uhøytidelige holdningen Tony hadde, selv om han tok jobben seriøst nok.

En annen minneverdig hendelse fant sted i juli 2008. Jeg var oppom Studio Studio for å sjekke ut TNTs kommende plate, «Atlantis», og samtidig skulle bandet gjøre en fotoseanse. I det jeg ankom stedet kom Ronni Le Tekrø med en svær pose, og sa at jeg måtte være kylling for dagen. Tanken var å ta noen bandbilder med en kylling, og dermed var det bare å ikle seg det gule antrekket, noe Tony flira godt av.

Dette var en særdeles varm dag, noe som gjorde at Tony hadde mye moro med å se undertegnede svette i kostymet. Han hadde så visst sans for humor. Det var også et lite stykke til stedet bildene skulle tas, og underveis var Tonys stadige spørsmål «Are you done yet?». Det er slike minner som står sterkt når Tony nå er borte.

Det ble tre album med TNT, hvorav det siste, «Engine», står igjen som det sterkeste. Dette er også plata det føltes helt naturlig å finne frem når jeg nå sitter her og minnes Tony og musikken han bidro med fra han debuterte med Shy i 1983, via Siam, utallige prosjekter som studiosanger, og frem til tiden som vokalist i TNT.

Tony hadde også sine helseproblemer, og tilbake i 2010 falt han om med hjertestans på Gardermoen. Jeg hadde den dagen en løs avtale om at vi skulle gjøre et intervju for magasinet som skulle følge med «Engine», og planen var at Tony underveis på reisa mellom Narvik og Skaun skulle finne tid til å gjøre intervjuet. Slik ble det ikke, og jeg begynte å ane uråd, og så kom beskjeden om at Tony var sendt på sykehuset etter først å ha blitt gjenoppliva på Gardermoen.

Tony hadde som nevnt humor, og han hadde selvironi nok til å kalle sitt neste soloalbum «Over My Dead Body», men sykdom skulle likevel sende Tony i en alt for tidlig grav. Onsdag 18. september var lidelsene over for Tony.

Tony etterlater seg en omfattende katalog, og spesielt gjorde han gode plater med Shy, Siam og TNT. Dermed kommer Tony heller ikke helt til å forlate oss, og han vil aldri bli glemt.

Takk for de gode stundene, Tony.

Jan Dahle