50 years of rock’n roll, og vel så det


Ole Evenrud
Halden, Brygga Kultursal
13/4-2019

56-åringen Ole Evenrud har invitert til forsinka 50-årslag – her benyttes tydeligvis enhver unnskyldning for å stelle i stand til fest – og Brygga Kultursal er dermed fylt til randen. Bursdagsbarnet har da også en del godbiter å by på, der han fortsetter i samme gate som showet han gjorde på samme sted for to år siden.

Det betyr at publikum blir servert originallåter og coverlåter om hverandre, ispedd en del historier fra Oles liv, i en forestilling i to akter. Ordet forestilling er da også betydelig mer beskrivende enn konsert i denne sammenhengen, for mellomsnakket er nesten like vesentlig som musikken som blir servert. Mannen har da også en fin fremtoning, der han snakker løst om dette og hint.

Kvelden innledes med at tangentist Marius Rekstad ønsker velkommen, før festens hedersgjest kommer tuslende inn mens Rekstad får på seg «skrekkspillet», som Ole kaller det. Dermed bærer det forsiktig av gårde med «Gud Med Oss», før det blir tidsreise tilbake til 1983 i form av «Framtidsskrekk».

Evenrud forteller så om hvordan han i 1979 sto på samme sted som i kveld, bare at det den gang var en bussholdeplass, og ikke ei scene. Med det er også humoren og løssluppenheten tilstedeværende, og historiefortellinga byr videre på anekdoter om hvordan Ole endte opp med å kjøpe Knutsen & Ludvigsens Portastudio, og videre hvordan duoen gjorde «Dum Og Deilig» som et motsvar til «Blond Og Billig». Ole insisterer på at historien er sann.

Med dette som bakteppe får plutselig Oles versjon av «Kanskje Kommer Kongen» også sin misjon i showet, men det er likevel når han plukker frem originaler som «Ann-Helen» og «Hvis Jeg Var Gud» at forestillingen er på sitt mest interessante musikalsk sett. Også «Indianere» er et godt øyeblikk, og her innleder Evenrud med mye snakk om Tistedalen. Sånn sett blir dette til tider veldig lokalt, og det hadde ikke fungert å gjøre akkurat dette showet andre steder enn i Halden.

Ole inviterer Asbjørnsen & Co.-kollega Omar Østli opp på scena for en munter «Jeg Er Bare Lykkelig Når Jeg Drikker», og for å gjøre trioen komplett dukker også Håkon Ohlgren opp for å synge Onkel Tukas «To Hender». Nå blir det også seriøs feststemning i Brygga Kultursal, der hele lokalet reiser seg, Håkon nærmest messer i vei, og mannen tar videre en tur ut i salen for å invitere publikum med på sang. Her snakker vi om en heidundrende avslutning på første akt.

Det er så tid for kakepause – man kan selvfølgelig ikke feire rundt tall uten kake – og når andre akt setter i gang rockes det ganske godt med «Helt Texas». Dette gir også gitarist Christian Jacobsen en anledning til å vise seg litt frem, og bandet bak Ole gjør i det hele tatt en god jobb, uten på noen måte å komme veldig i fokus. Dette handler nemlig i all hovedsak om Ole selv.

Med den ypperlige «Si Meg Hvor Du Skal Hen» topper kvelden seg på mange måter, og en uhøytidelig bandintroduksjon – kveldens orkester bærer for øvrig navnet GRATIS ØL!!! – følges av et godt tilbakeblikk i form av «Ayatollah». Så langt har alt fungert veldig bra, og trivelighetsfaktoren har vært særdeles høy, men Ole begynner nå å bli litt sliten i røsten. Dette fører til at «I Bygda Der Jeg Bor» ikke fungerer veldig bra.

Nå er det ikke det at kvelden egentlig handler om de store vokalprestasjonene, for uhøytidligheten og jovialiteten som ligger over det hele gjør at vi tåler litt stemmesprekk. Ole mister likevel litt momentum her og nå, og Henning Kvitnes’ «Evig Eies (Kun Et Dårlig Rykte)» blir ikke sydd like godt inn i historien som tidigere nevnte «Kanskje Kommer Kongen» og «Marius Müllers «Den Du Veit».

Med «This Town Ain’t Big Enough For The Both Of Us» – kveldens eneste engelskspråklige låt – er det uansett ikke mulig å gjøre annet enn å opprettholde feststemninga i lokalet, og med den påfølgende «Det Va’kke Min Skyld» er vi alle tilbake der det på mange måter begynte for i overkant av 36 år siden.

Den siste delen av showet har likevel føltes litt rusha, der historiene har fått mindre plass, og del to har ikke helt klart å følge opp den ypperlige første akten av forestillingen. Det er likevel ingen grunn til å si at dette ikke har vært trivelig, og nettopp det å skape trivelig stemning later til å være Oles mål med denne bursdagsfesten. Sånn sett kommer han godt i mål, der det avsluttes med en liten Magnus Uggla-medley.

Jan Dahle

Reklamer
50 years of rock’n roll, og vel så det