Sweet Oblivion Feat. Geoff Tate «Sweet Oblivion»
Frontiers

DGM-gitarist Simone Mularoni har fått med seg blant andre tidligere Queensrÿche-vokalist Geoff Tate når han nå er ute med sitt nye prosjekt, Sweet Oblivion. Resultatet er melodiøs metal, som er noe mindre progressiv enn det man kunne forvente.

At Mularoni står i fokus blir kjapt innlysende, men Tate setter også naturligvis sitt tydelige preg på Sweet Oblivion. Det er også relativt melodiøst når skiva innledes med «True Colors», og tangentist Emanuele Casali slipper til med et lite soloparti. På det instrumentale plan blir for øvrig «Transition» et høydepunkt, der bandet utmerker seg med det litt mer progressive.

Det er klare Queensrÿche-inspirasjoner å spore når Sweet Oblivion løfter det låtmessig med nettopp «Sweet Oblivion», der både bass- og gitarelementer låner fra nettopp Seattles store prog-helters åttitallsuttrykk. Dette fungerer da også veldig bra, og Tate har her funnet samarbeidspartnere som helt klart passer ham bedre enn kollektivet rundt Operation: Mindcrime.

Mularoni følger på med glimrende riffing i «Behind Your Eyes», og gitaristen leverer også godt på solosiden utover på albumet. I det hele tatt kommer italieneren ut av «Sweet Oblivion» som en vinner, noe den seigere «Hide Away» er med på å understreke, samtidig som det også blir plass til pianoet.

Hovedpoenget er uansett at plata inneholder gode låter, og den dynamiske «My Last Story» er blant høydepunktene. Det gode låtmaterialet er også med på å gjøre «Sweet Oblivion» til det beste vi har hørt fra Tate siden første halvdel av nittitallet, noe den litt uptempo og rett frem «A Recess From My Fate» poengterer.

Det roes noe ned med «Disconnect», hvilket fungerer relativt bra, men Sweet Oblivion er nok på sitt beste når det er mer hardtslående. Det blir da også bandet når tempoet økes betraktelig med «The Deceiver», og den mer midtempo avslutteren, «Seek The Light», er et godt punktum for et solid gjennomført album.

Jan Dahle