I 2018 var Yes ute på veien for å feire 50 år i progens tjeneste, og begivenheten er nå tilgjengelig på CD og LP som «Yes 50 Live», der også Patrick Moraz og Tony Kaye svinger innom et band som i dag ellers fritt for originalmedlemmer.
«Close To The Edge» innleder den bortimot to timer lange musikalske reisa herrene Davison, Howe, Sherwood, Downes og White skal ta lytteren med på, og med det er det Steve Howe som tar kommandoen med sin gitarplukking innledningsvis. Vokalist Jon Davison viser seg for øvrig igjen å være den riktige arvtakeren til Jon Anderson, der stemmen byr på mye av det klassiske Yes.
Etter dette episke prog-verket står Howe og Davison i fokus når det hele forenkles i den akustiske «Nine Voices (Longwalker)», før bandet beveger seg nesten tilbake til begynnelsen i form av «Sweet Dreams», fra Yes’ andre album, «Time And A Word». Dette er så langt tilbake som gutta reiser, der det i all hovedsak handler om syttitallet.
I «We Can Fly From Here» finner bassist Billy Sherwood sin Chris Squire-plass i lydbildet, og blir med det ganske så fremtredende. Bassisten får også god plass i den neddempa og flotte «Soon». Underveis blir det noen utdrag av større verk, slik som sistnevnte spor og fem minutter fra «The Ancient», men «Awaken» og den glimrende «Yours Is No Disgrace» – fra bandets beste plate, «The Yes Album» – spilles i all sin helhetlige prakt.
Fremføringsmessig er bandet som vanlig i sitt ess, der Howes gitarer stadig stjeler oppmerksomheten, slik som i «Parallels». Mannen får da også på typisk vis briljert på den akustiske gitaren når han byr på utdrag fra «Georgia’s Song» og «Mood For A Day», før Yes når finalen i form av klassikerne «Roundabout» og «Starship Trooper».
Jan Dahle