Melodisk fra Harnell


Lovekillers «Lovekillers»
Frontiers

Tidligere i år returnerte Tony Harnell med sitt Starbreaker, som kunne by på et relativt metal-prega album. Nå er mannen ute med et nytt prosjekt som bærer navnet Lovekillers, der stilen er melodisk hardrock på grensa mot AOR.

Lovekillers’ hovedperson ved siden av Harnell er Frontiers husprodusent og huskomponist Alessandro Del Vecchio, og duoen har i fellesskap kommet opp med deler av låtmaterialet. Et annet vesentlig element er gitarist Gianluca Ferro.

Harnell setter naturlig nok sitt umiddelbare preg på det hele når Lovekillers innleder albumet med «Alive Again», der både vokalen og gitarene er melodiske. Låtmessig sett er dette absolutt godkjent. Når «Hurricane» følger får man innledningsvis litt «Intuition»-følelse, der Del Vecchios tangenter er fremtredende i ei god låt.

Det er bra driv i innledningsriffet i «Ball And Chain», samtidig som keyboards igjen får god plass i lydbildet. Det roer seg så noe ned der Lovekillers driver inn i AOR-landskapet, samtidig som dette låter veldig pent. Over i balladeland finner vi «Who Can We Run To» og «Across The Ocean», som fungerer bra, der sistnevnte også byr på en småheftig solo fra Ferro. Også powerballaden «Heavenly Broken» er god.

«Higher Again» er mer uptempo og riffbasert, samtidig som Harnell ligger der med riktig melodisk vokal. Dette blir et høydepunkt på plata, og også den moderate rockeren «Now Or Never» er god der vokalen igjen ligger flott og melodiøst over et godt gitarkomp. Riffinga til Ferro sitter også bra i det «No More Love» sparkes i gang, der dynamikk og bruk av strykere gir ekstra liv til et godt spor.

Punktum settes med balladen «Set Me Free», som er nok et godt spor på et jevnt godt album. De virkelig store kanonene uteblir riktignok, men det er heller ikke låter her som ikke holder mål, og karakteren grenser mot en femmer.

Jan Dahle

Melodisk fra Harnell