Melodisk med trøkk


Eclipse «Paradigm»
Frontiers

18 år har gått siden vi første gang stifta bekjentskap med svenske Eclipse, og kvartetten har ikke på noen måte satt på bremsene i løpet av disse åra. Bandet er dermed mer vitalt enn noen gang, samtidig som et stadig større publikum får opp øynene for Erik Mårtensson og hans menn. Nå er «Paradigm» ute, til glede for gamle og nye fans.

Eclipse gjør det kort og konsist når bandet nå slenger ut elleve låter i løpet av 42 minutter, og med det blir det ikke plass til noe overflødig. Dermed er det rett på singellåta «Viva La Victoria», der rytmeseksjonen gir denne melodiperla et godt driv, og det samtidig er småtunge gitarer. Bandet makter med det å få det til å låte tøft, samtidig som melodiene er hovedfokus.

Groovet som skapes av bassist Magnus Ulfstedt og skinnpisker Philip Crusner gjør at materialet sparker godt fra seg, mens gitarist Magnus Henriksson – i fellesskap med Mårtensson – leverer riff og soloer som også gir musikken liv. Når Mårtensson også vet hvordan man snekrer gode låter, da er det ikke mye som kan gå galt.

I «Blood Wants Blood» gis det uansett plass til et litt luftig arrangement i versa, så det er ikke fullt øs hele veien, men Eclipse fremstår likevel aldri som pusete i uttrykket. Det er riktignok over i kraftballadenes verden med «Shelter Me» og «When The Winter Ends», men også her gir produksjonen det hele et småtøft preg. Til tross for den sterke melodibruken føler man dermed aldri at Eclipse er direkte radiovennlig (i den grad det er noe som heter det i 2019).

Det er uansett når gutta rocker heftig som i «Mary Leigh», «Delirious» og «Never Gonna Be Like You» Eclipse er på sitt absolutt ypperste, men det sitter også veldig godt når akustiske og elektriske gitarer kombineres i den dynamiske «United». Med «The Masquerade» byr orkesteret så på det massive, og nesten litt pompøse, med stort hell.

I den avsluttende «Take Me Home» dominerer tidvis Ulfstedts bassing i ei midtempo og luftig låt, som er litt annerledes og sånn sett skiller seg ut på skiva, men som det meste annet her sitter også dette sporet godt. Dermed er det bare å konkludere med at Eclipse nok en gang leverer varene.

Jan Dahle

Melodisk med trøkk