Starbreaker «Dysphoria»
Frontiers

Starbreaker, med tidligere TNT-vokalist Tony Harnell og Primal Fear-gitarist Magnus Karlsson i front, er fremme ved sitt tredje album. Her leverer gutta solid, hardtslående og melodiøs musikk, og med det er Starbreaker på sitt beste.

Ny mann i prosjektet er trommis Anders Köllerfors, og han har fått æra av å sparke i gang albumet med «Pure Evil». Dette er ren metal, men samtidig veldig melodisk. Karlssons gitarer er i fokus, og Harnell ligger på toppen av det hele, mens nevnte Köllerfors løper av gårde med en viss Scott Travis-stil. Dette fungerer godt.

Med «Wild Butterflies» legger gutta seg på et mer moderat nivå tempomessig, og resultatet er riktig bra, der Karlsson byr på fine melodiøse gitarer. Samtidig legger Harnell seg ned på et nivå som kanskje er mer behagelig for de som måtte mene at vokalistens «høydeopphold» i åpningssporet kan bli i meste laget.

Karlsson kombinerer riff og melodiøst solospill innledningsvis i den gode «Last December», der versa er mer luftige, og med god plass til bassist Jonni Lightfoot. Bassisten blir også fremtredende i den dynamiske «Bright Star Blind Me». Dermed klarer Starbreaker også å komme opp med relativt varierte låter, hvilket gjør «Dysphoria» til ei plate der du ikke mister interessen underveis.

«Beautiful One» tar den helt ned med pianobacking til Tonys stemme, og dermed får vi en ganske typisk Harnell-ballade. Også «How Many More Goodbyes» åpner som en streit ballade, men metal-preget kommer kjapt når Köllerfors entrer lydbildet. Også her setter Karlsson sitt sterke preg, og det er ingen tvil om at «Dysphoria» mye er gitaristens plate, samtidig som Harnell er med på å løfte låtmaterialet.

Over i den mer streite metal-avdelingen finner vi platas tittelspor, som igjen er et solid stykke musikk. Også her er det veldig melodiøse godt kombinert med de hardere elementene, og det er nettopp de sterke melodiene som på mange måter ender opp som skivas vinnerformel, noe den midtempo «My Heart Belongs To You» er et ypperlig eksempel på.

Avslutter «Dysphoria» gjør låta som Starbreaker på et eller annet tidspunkt bare var nødt til å gjøre, og da snakker vi selvfølgelig om Judas Priests «Starbreaker». Gutta gjør en god versjon av en klassiker som passer godt inn på plata.

Den siste konklusjonen her blir for øvrig: TNT-Tony Harnell 1-1, ved pause.

Jan Dahle