Suveren elverock


Styx
Norje, Sweden Rock Festival
8/6-2019

Det å gå glipp av Styx på Sentrum Scene gjorde virkelig vondt, men 75 minutter med bandet i Sør-Sverige skal uansett vise seg å bli en virkelig god opplevelse. Orkesteret står da også igjen som den suverene vinneren av Sweden Rock Festival 2019.

Med «The Mission» leverte Styx i 2017 et av sine aller beste album noen gang, og ettermiddagens seanse i Norje åpner på samme måte som gromplata, med «Gone Gone Gone». Tangentist Lawrence Gowan spretter straks frem på scenekanten, og denne mannen skal virkelig by på seg selv, enten han balanserer fremst på scena eller snurrer sitt tangentbrett.

Faktum er at Gowan tidvis klarer å sette Tommy Shaw i skyggen, men sistnevnte står uansett bak så solide låter at han uansett regjerer Styx når han byr på stoff som «Blue Collar Man (Long Nights)» og «Fooling Yourself (Angry Young Man)». Samtidig synger Shaw stadig like suverent, men bandet består i det hele tatt av et sterkt stemmearsenal, noe en a kapella-intro til «Renegade» på glimrende vis demonstrerer.

«The Grand Illusion» – tittelsporet til albumet det er et visst fokus på i dag – blir en vinner tidlig i settet, mye takket være at gutta så til de grader behersker sine instrumenter. En like sikker vinner er «Rockin’ The Paradise», der kvintetten frembringer ståpelsen, mens Lawrence er ikledd hatt og jakke, trommis Todd Sucherman hamrer heftig i vei, og både Shaw og James «JY» Young tar sine solosekvenser i front.

Det hele er utrolig gjennomført, samtidig som det oser av en spilleglede man sjelden ser maken til. Hele bandet får også sine øyeblikk i spotlighten, og for Young blir det når han tar seg av vokalen i «Miss America», og med det viser at han har en litt røffere stemme enn gutta rundt ham.

«Radio Silence» er et glimrende øyeblikk på «The Mission», og låta viser seg også som et høydepunkt i konsertsammenheng, men så har da også Styx satt sammen et sett som er så godt som blotta for dødpunkter. Det eneste som føles litt unødvendig er Gowans pianosnutt, «Khedive», og et påfølgende utdrag av Queens «Bohemian Rhapsody», men ellers er det ikke mulig å si noe på låtvalget.

«Too Much Time On My Hands» blir selvfølgelig blant toppene, med klappende bidrag fra publikum. Andre som byr på sine bidrag er originalbassist Chuck Panozzo, som i løpet av konserten gjør tre innhopp, og da blant annet i en særdeles god «Come Sail Away».

For noen av oss er også den omdiskuterte «Mr. Roboto» et høydepunkt, som det er gledelig at gutta etter mye vegring har tatt tilbake i settet. Når denne følges av en avsluttende «Renegade» er seieren altså et faktum, og Styx har atter en gang vist seg som et fenomenalt liveband.

Full festivalrapport kommer i Scream Magazines augustnummer.

Jan Dahle

Reklamer
Suveren elverock